Ungt blikk: ”Dagens Poet”

Av Wenke Sandøy og Andrea Strand, elever med Molde vgs.

Selv om Anna Kleiva har skrevet siden barndommen, er det først nylig hun har blitt anerkjent som poet. I 2011 debuterte hun med den første diktsamlingen sin Til Liknande Versjonar. I år fikk hun Bjørnsonstipendet. Hun smiler utrolig mye og ler høyt i det hun sier noe morsomt. Hun plukker av seg skoene og setter seg mens hun kommenterer hvor kaldt det begynner og bli ute.  Vi småprater litt før jeg må stoppe henne for å komme i gang med intervjuet.

Hvordan føles det å ha blitt tildelt en sånn pris?
Veldig stas, litt rart egentlig. Men bra fordi når man er poet blir man ikke lagt så godt merke til, det er ikke mange som leser tekstene, selv om det jeg skriver er for mange. Jeg prøver jo å være grundig, ordentlig med språket og diktene mine skriver jeg fordi det skal hjelpe og folk skal finne ro i dem.

Kan du fortelle litt mer om forfatterkarrieren din?
Jaa.. Jeg har skrevet siden jeg var liten, ikke dikt så klart, men noveller og slikt.  Læreren min på skolen sa ofte til meg at man pleide å skrifte sjanger når man ble eldre, dette nektet jeg på og sa ”never gonna happen” til. Du ser jo selv hva som skjedde. Jeg studerte i Bø og Berlin. I Berlin var da jeg faktisk forstod at dette var det jeg ville. Jeg leste mer, lærte mer og samlet dikt. Gjendikting var også noe jeg valgte å gjøre. Hvorfor akkurat dikt? Fordi jeg synes dikt er lettere å få jobbet med språket og bilder, metaforer og rytmer. Det flyter bedre. Det er lettere å leke med formen, det var liksom alltid det lekne og frie.

Hvor får du inspirasjon fra?
Jeg får inspirasjon av å lese, musikk, foto, film og farger. Får også litt av å leve, møte folk liksom. Litt av å tenke også, men det må føles viktig før jeg skriver noe. Den første diktsamlingen hun kom ut med handlet om å være en rotløs ung voksen i 20 åra, om en som søker ro og kjærlighet. Hun synes mange tolker den feil når de tror den handler om det å være en ungdom i 16-17 årsalderen. Mens den andre samlingen er om dødsfall og handler om samværet i en liten bygd og hvordan man blir påvirket av hverandre.

Hvorfor valgte du de temaene på diktsamlingene dine? Den første samlingen skrev jeg bare, det var mer om det som skjedde i livet. Den andre samlingen er mer om dødsfall. Da jeg var liten vokste jeg opp i en bygd hvor mange gikk bort. Det var ingen av mine nærmeste eller venner, men andre, ikke sant? Da jeg skrev den føltes det som at det kunne hjelpe andre også, det kan påvirke mange som har det vondt og sørger. Tiden vår var ute og Anna måtte springe til neste intervju. Hun hoppet av stolen og tok på seg skoene før hun forsvant inn i folkemengden.