- Europafedrene ville snudd seg i graven!

Klare for debatt: Panelet på Europaseminaret i Teatret Vårt. F.v. journalist og forfatter, Sten Inge Jørgensen, professor i statsvitenskap, Øyvind Østerud, professor i sosialantropologi, Unni Wikan og forfatter Edvard Hoem. Debatten ble ledet av Christian Borch. Alle foto: Sven Erik Skarsbø.

Klare for debatt: Panelet på Europaseminaret i Teatret Vårt. F.v. journalist og forfatter, Sten Inge Jørgensen, professor i statsvitenskap, Øyvind Østerud, professor i sosialantropologi, Unni Wikan og forfatter Edvard Hoem. Debatten ble ledet av Christian Borch. Alle foto: Sven Erik Skarsbø.

Fem ekstra benkerader i salen måtte til for å gi plass til alle publikummerne på vårt Europaseminar, "Hvor går Europa?" i Teatret Vårt torsdag.

Bjørnsonfestivalen har i år tre hovedtemaer; mennesket og naturen, Europa og Tyskland. I en tid preget av kriser og mennesker drevet på flukt, var det svært aktuelt da Christian Borch, tidligere utenriksreporter, nyhetsanker, journalist og forfatter, torsdag kveld sto på scenen i Teatret Vårt for å lose publikum gjennom en to-timers debatt om Europas fremtid. Han ledet sitt kompetente debattpanel, bestående av forfatter Edvard Hoem, professor i sosialantropologi Unni Wikan, professor i statsvitenskap Øyvind Østerud og journalist og forfatter Sten Inge Jørgensen.

- Europavisjonen er inne i et paradigmeskifte, sier Edvard Hoem.

- Europafedrene, som Spinelli, Monnet og Churchill, ville nok snudd seg i graven om de hadde sett hvilken tilstand Europa er i i dag, tror Øyvind Østerud. 

Drømmen om Europa
Unni Wikan, som har tilbragt mye tid i Midt-Østen, er klar på at mediene formidler et, i beste fall, skjevt bilde av flyktningkrisen, men også av muslimer generelt. Videre forteller hun at mange av flyktningene som når Europas grenser, ikke er blant de fattigste i samfunnet.

- Majoriteten av dagens flyktninger er primært menn, mellom 15-27 år. De kommer fra steder som ikke praktiserer demokrati og å komme til Europa er en helt ny opplevelse for dem. De har andre utfordringer enn oss og de flykter, ikke fordi de vil, men fordi de har behov for beskyttelse. Det er enkelte som reagerer på at mange av menneskene som er drevet på flukt, faktisk har penger. Likevel er ikke det så rart - de fattigste må jo naturlig nok bli igjen i sine hjemland, ettersom prisen er svært høy for en billett på de overfylte og livsfarlige båtene til menneskesmuglerne, sier Wikan, før hun fortsetter,

- Det er viktig og huske at det ikke er en flyktningstrøm som nå ankommer Europa; det er mange, ulike individer. Det er viktig at vi respekterer dem!

Tysklands rolle
- Da Angela Merkel åpnet Tysklands grenser, trodde hun nok at flere av Europas land ville følge deres eksempel, men det viste seg at få gjorde nettopp det. Hun ønsket derfor videre at land skulle ta inn kvoter med flyktninger, at de enkelte landene skulle ta inn et vist antall flyktninger hver, sier Østerud.

- Men det mange ikke tenker på angående flyktningene, er at de er enkeltpersoner som har sin egen vilje. Vi kan ikke diktere hvilke land de skal dra til, ettersom de ikke lenger kan bo i sine hjemland, er det kanskje bestemte land de ønsker å bosette seg i, som de har tro på og kan se seg selv trives i, sier Wikan.

- Det som er spesielt i Tyskland, er hvor godt de har lykkes med integreringen. De har desentralisert krisen, altså den styres lokalt, ute i distriktene. Tyskland har en av de mest stabile økonomiene i Europa og selv om de har tatt i mot godt over 1 million flyktninger, går de fortsatt med flere millioner i overskudd, sier Østerud.

- Tyskland er generelt forskjellig fra de fleste landene i Europa. I tillegg til sin stabile økonomi, er mange av toppolitikerne de samme som for 20-30 år siden. Det er ikke uten grunn til at Tyskland på mange måter har blitt Europas navle, sier Jørgensen.

- Tysklands makt kommer ikke an på hva de gjør, men hva de andre ikke gjør, sier Østerud.

Økende frykt og arbeidsløshet
I takt med strømmen av flyktninger, kan det også virke som at det har blitt en økende tendens for fremmedfrykt.
- Mediene fremstiller muslimene som gruppe feil. Man blir jo skremt av det man ser i nyhetene, men det er jo menneskene i Midt-Østen som utsettes for flest terrorangrep, også av sin egen regjering. De som er med i terrorgrupper som IS, bør først og fremst regnes som ekstremister, heller enn muslimer, sier Wikan.

- Den arabiske våren ble jo startet av unge muslimer fra middelklassen. De hadde høyere utdanning og var vestligorienterte, men fant ikke arbeid i de arabiske landene. Det er jo heller de usikre og lavt utdannede som støtter opp om de radikale, sier Østerud.

Hva tror dere skjer i morgen? Hva vil skje med Europa, nå rett rundt hjørnet i vår nærmeste fremtid?, vil Borch vite. Klokken er nå blitt 19.12 og panelet har tilmålt tid for å få frem sine siste meninger før Borch erklærer debatten som over.

- I de fleste land er det et stort flertall for å fortsette de enkeltes medlemskap i EU. Denne krisen er først og fremst et resultat som følge av at nasjonalstatene ikke har gjort jobben sin. Dette er en suksessiv fortelling om kriser og at det har vært for høye ambisjoner. Dette har ført til splittelser blant befolkningen, sier Jørgensen.

- Det er ikke tvil om at de i samfunnet som er vanskeligst stilt, føler seg mest forlatt av regjeringene. Det er i det hele tatt større sosiale motsetninger enn tidligere og skylden sitter hos politikerne som ikke klarer å komme sammen for å løse Europas problemer, sier Østerud.

- Som jeg sa tidligere, begynner denne situasjonen å bli lik situasjonen i Midt-Østen. Det må gjøres tiltak for å reetablere tilliten til EU. De har sviktet de svakeste i samfunnet. På arabisk er ordet "politiker" et skjellsord og om vi fortsetter sånn som nå, er det nok ikke lenge til det blir det her også, sier Wikan.

- Hva med deg, Hoem, tror du Bjørnson ligger konstant og roterer i graven grunnet tilstandene i dagens Europa?, sier Borch. Publikum i salen ler.

- Jeg tror det er vanskelig å si nøyaktig hva han ville tenkt, men han hadde nok ikke vært fornøyd. Jeg tror at krisene har en tendens til å hekte seg sammen, avle hverandre og at en krise fører den neste med seg, sier Hoem.


Tekst: Sunniva Nerbøvik
Bilder: Sven Erik Skarsbø