Årets første festivalnyheter fra Bjørnsonfestivalen 2017 er klare!

De første nyhetene fra Bjørnsonfestivalen 6. - 10.9.17 er klare!

Årets festival har valgt følgende tre tema:

"Norge i verden", "Familien og våre nærmeste" og "VALG: Retorikk"

De tre temaene vil få et spesielt fokus gjennom flere arrangement, men festivalen vil til sammen inneholde ca 80 ulike programposter i løpet av fem dager. Fjorårets festival hadde et publikumstall på ca 11 000.

Andre aktuelle festivalforfattere og deltagere er Linn Ullmann, Jenny Erpenbeck, Vigdis Hjorth, Terje Tvedt, Tore Renberg, Henrik Syse, Ali Smith, Linda Boström Knausgård, MODDI, Majorstuen, Arne&Carlos, Frida Ånnevik, Erik Poppe og Steve Sem-Sandberg.

Pressebilder: https://www.dropbox.com/sh/n3qsowjh9q4fra8/AACOuNKNupKPiE8pB10Yzt1ra?dl=0

MER OM PROGRAMMET:

"Norge i verden" er, i tillegg til å være et av festivalens tema, tittelen på Bjørnsonfestivalens framtidsseminar 2017. 

Hva kjennetegner vår verdensforståelse, og hvordan ser andre på oss? Hvordan kan vi posisjonere oss for fremtiden i en verden som er i stadig raskere endring?

Deltagere og tema på seminaret er bl.a:

Henrik Thune, direktør ved NOREF, Senter for internasjonal konfliktløsning: Geopolitiske endringer og hvordan Norge kan markere seg globalt i fremtiden. 

Terje Tvedt, professor ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen: Hva kjennetegner den norske verdensforståelsen? Hvilke utfordringer har den norske tenkemåten i møte med stormaktenes tenkemåte?

Kjetil Bjorvatn, professor i økonomi ved Norges handelshøgskole i Bergen: Større gap mellom rike og fattige er et økende problem på verdensbasis, men enn så lenge preges de nordiske landene av relativt små ulikheter. På hvilken måte kan den nordiske modellen bidra til å posisjonere Norge internasjonalt?

Norge som miljønasjon og oljenasjon- en umulig strategi?

Foredrag med professor Terje Tvedt om  "VANN - I vannusikkerhetens tidsalder" er et annet sentralt festivalarrangement. Vann er avgjørende for alt liv og for hvordan vi organiserer vårt samfunnsliv. Hva vil skje i en verden der vann kan bli en knapphetsressurs globalt?

To av Norges fremste filosofer, Henrik Syse og Arne Johan Vetlesen møtes til en samtale om økonomisk og sosial ulikhet - "Ulikhet på godt og vondt". Økende økonomiske og sosiale ulikheter er en utfordring både innad i land og mellom land. I hvilken grad er likhet ønskelig/mulig? Kan ulikhet være rettferdig? I hvilken grad medfører høy grad av økonomiske og sosial velstand moralske og politiske forpliktelser i forhold til andre som ikke har like mye?

"Familien og våre nærmeste"

Familien og forholdet til våre nærmeste har vært tema i flere av de sterkeste romanene det siste året. De omhandler blant annet kjærlighetsforhold, dysfunksjonelle familier, maktforhold, generasjonsforskjeller, brudd og konflikter, sorg, omsorg for barn og lengselen etter barn. Vi retter fokus mot familien som mikrosamfunn og inspirasjonskilde, og to forfattere som har brukt familierelasjoner som utgangspunkt for flere romaner er Linn Ullmann og Vigdis Hjorth. De møtes til samtale på festivalen.

Andre festivalforfattere som er opptatt av relasjonene til våre nærmeste er

Agnar Lirhus – aktuell med "Liten kokebok"

Monica Isakstuen – fjorårets Brageprisvinner med "Vær snill mot dyrene"

Tore Renberg – "Du er så lys"

Linda Boström Knausgård – "Velkommen til Amerika"

Lina Wolff – "De polyglotta älskarna"

Ali Smith – "Begge deler"

 

"VALG: Retorikk"

Stortingsvalget 2017 finner sted mandag 11.9, dagen etter Bjørnsonfestivalen. Vi ser på vårt eget valg i Norge og på internasjonale hendelser med et spesielt blikk på språkbruk og retoriske virkemidler.

Professor i retorikk fra Universitetet i Bergen, Jens E. Kjeldsen, holder foredrag om politisk retorikk.

Bjørnsonfestivalen er arrangør for talekonkurransen "Ta Ordet!" i samarbeid med Molde VGS, Romsdal VGS og Universitetet i Bergen. Elevene skal konkurrere i å presentere årets beste tale fra Bjørnsonfestivalens utescene. 

Henrik Thune holder foredrag om hvordan språket vårt kan påvirke konfliktnivået nasjonalt og globalt

Årets konserter på Bjørnsonfestivalen er sterkt knyttet til tekstformidling og påvirkning fra litteraturen i det musikalske uttrykket.

Konseptet "Unsongs" med artisten MODDI har turnert Europa for fulle hus. På Bjørnsonfestivalen presenterer MODDI & Trondheimssolistene Quartett forbudte sanger fra hele verden som tolkes på mesterlig vis av den nordnorske artisten.

Konsert med årets Spelemannvinner i kategorien viser; Frida Ånnevik. 

Konsertforestillingen "SKRIBLE" med folkemusikkgruppa Majorstuen. Musikken i "SKRIBLE" er inspirert av tekster som musikerne har et spesielt forhold til og som de tolker med folkemusikken som utgangspunkt.

Festivalen presenterer i år et stjernelag av etablerte norske forfattere. Flere er aktuelle med utgivelser rett i forkant eller etterkant av festivalen, og publikum vil få muligheten til å høre utdrag fra nye tekster på arrangementet "ULEST" lørdag 9.9, samt å møte forfatterne på ulike arrangement i løpet av festivalen.

Per Petterson er aktuell med en gjendiktning av Louise Glück høsten 2017. Han har hatt stor suksess med sitt forfatterskap, både i Norge og i utlandet. 

Vigdis Hjorth har hatt et fantastisk forfatterår med sin siste utgivelse "Arv og miljø". Boka har vunnet flere priser, skapt heftig debatt og blitt beskrevet som en av forfatterens aller beste.

Jan Kjærstads nye roman er klar to uker før Bjørnsonfestivalen, og forfatteren vil medvirke i flere av festivalens arrangement.

Linn Ullmann skal være programleder for to av festivalens utenlandske gjester, samt delta i samtale med Vigdis Hjorth og programleder Kaja Schjerven Mollerin.

Årets internasjonale gjester:

Ali Smith i samtale med Linn Ullmann.

Jenny Erpenbeck, bokaktuell i Norge med romanen "Gå, gikk, har gått"

Steve Sem-Sandberg i samtale med Olaf Haagensen

Linda Boström Knausgård, romanaktuell med "Velkommen til Amerika"

Mohammad Mostafaei - aktuell med "I skyggen av sharia"

Lina Wolff  i samtale med Linn Ullmann. Hun mottok den svenske Augustprisen i 2016 og kommer på norsk i 2018.

Arrangement med tverrkunstneriske samarbeid:

Per Dybvig er årets festivalkunstner i samarbeid med Møre og Romsdal Kunstsenter

"Forfatterportretter" med fotograf Morten Krogvold og Arthur Tennøe fra Nasjonalbiblioteket

"Fortidens stemmer" er et arrangement om brevet som litterær sjanger i et samarbeid mellom Romsdalsmuseet og Nasjonalbiblioteket

"Kongens nei" med filmskaper Erik Poppe

"Arne og Carlos" - om design og inspirasjon fra håndarbeidsbøker. Dette arrangementet skal også gjennomføres på Averøya i samarbeid med lokal arrangør.

Bjørnsonfestivalens hovedarena er kulturhuset Plassen i Molde, samt Nesset Prestegard. 

Det kommer ytterligere to programslipp i løpet av mai og juni og disse vil bl.a inneholde årets folketalere, flere av årets festivalforfattere, festivalprogrammet i Nesset - Bjørnsons hjemkommune, årets Ungt Blikk-forfatter, Bjørnsonstipendet 2017, barne- og ungdomsprogrammet, samarbeidsprosjekter m.m.

Årets festivalavis er klar 15.7 og da legges også billettene ut for salg på www.bjornsonfestivalen.no.

Ta gjerne kontakt for ytterligere informasjon!

 

Johild Kosberg Bredin, festivalsjef 

Synnøve Haga, Bjørnsonfestivalens programråd

Mobil: 911 49 119

epost: johild@bjornsonfestivalen.no

 

 

 

Hans Olav Lahlum på Romsdalsturné

Prosjektet SamLES LITT gir litteraturtilbud til folkebibliotekene i Romsdal

Bjørnsonfestivalen har fått økonomisk støtte fra Møre og Romsdal Fylkeskommune og GassROR til å starte prosjektet SamLES LITT. Dette gir muligheten til å arrangere turnéer med ulike litteraturarrangement på folkebibliotekene i Romsdalskommunene. Fylkesbiblioteket er samarbeidspart og folkebibliotekene er lokale arrangører.

Førstemann ut er Hans Olav Lahlum som skal gjennomføre 8 arrangement på fire intense dager fra 12. - 15.3. Lahlum skal både holde foredrag om USA etter Trump og om krimbøkene sine. I tillegg skal han snakke om engelsk politikk på Høgskolen i Molde, delta på lunsjmøte med Bjørnsonfestivalens generalsponsor SMN og ha "Lunsj med Lahlum" i Kafé Kurt på Plassen i Molde.

Turnéprogrammet på bibliotekene finner du her:

Søndag 12.3 kl 19.00 Nesset Folkebibliotek: "USA med Trump. Hva skjedde og hva skjer nå?"

Mandag 13.3 kl 12.00 Kafé Kurt, Plassen, Molde: "Lunsj med Lahlum". NB! Åpen kafé fra 11.00 - 14.00

Mandag 13.3 kl 19.00 Aukra Folkebibliotek: "Krimkveld med Hans Olav Lahlum"

Tirsdag 14.3 kl 19.00 Midsund Skule, Storsalen: "Krimkveld med Hans Olav Lahlum"

Onsdag 15.3 kl 17.30 Fræna Folkebibliotek: "USA med Trump. Hva skjedde og hva skjer nå?"

Onsdag 15.3 kl 19.30 Eide Folkebibliotek: "Krimkveld med Hans Olav Lahlum"

 

Arrangementene er gratis.

Velkommen!

 

Takk for i år!

Da er Bjørnsonfestivalen 2016 over for denne gang og vi vil gjerne takke alle som har bidratt til årets festival. Vi er svært stolte av årets program, av våre utøvere og av våre frivillige som står på dag og natt for å gi festivalens deltagere og publikum en god opplevelse. Vi håper at publikum har funnet mange godbiter i form av blant annet forestillinger, diskusjoner, taler, forfattermøter, foredrag og utstillinger.

Under finner dere et lite utvalg av øyeblikk fra de siste dagene. Vi benytter også anledningen til å ønske hjertelig velkommen til Bjørnsonfestivalen 2017. Datoene er 6. - 10.9.2017! 

Alle bilder: Sven Erik Skarsbø

- Europafedrene ville snudd seg i graven!

Klare for debatt: Panelet på Europaseminaret i Teatret Vårt. F.v. journalist og forfatter, Sten Inge Jørgensen, professor i statsvitenskap, Øyvind Østerud, professor i sosialantropologi, Unni Wikan og forfatter Edvard Hoem. Debatten ble ledet av Christian Borch. Alle foto: Sven Erik Skarsbø.

Klare for debatt: Panelet på Europaseminaret i Teatret Vårt. F.v. journalist og forfatter, Sten Inge Jørgensen, professor i statsvitenskap, Øyvind Østerud, professor i sosialantropologi, Unni Wikan og forfatter Edvard Hoem. Debatten ble ledet av Christian Borch. Alle foto: Sven Erik Skarsbø.

Fem ekstra benkerader i salen måtte til for å gi plass til alle publikummerne på vårt Europaseminar, "Hvor går Europa?" i Teatret Vårt torsdag.

Bjørnsonfestivalen har i år tre hovedtemaer; mennesket og naturen, Europa og Tyskland. I en tid preget av kriser og mennesker drevet på flukt, var det svært aktuelt da Christian Borch, tidligere utenriksreporter, nyhetsanker, journalist og forfatter, torsdag kveld sto på scenen i Teatret Vårt for å lose publikum gjennom en to-timers debatt om Europas fremtid. Han ledet sitt kompetente debattpanel, bestående av forfatter Edvard Hoem, professor i sosialantropologi Unni Wikan, professor i statsvitenskap Øyvind Østerud og journalist og forfatter Sten Inge Jørgensen.

- Europavisjonen er inne i et paradigmeskifte, sier Edvard Hoem.

- Europafedrene, som Spinelli, Monnet og Churchill, ville nok snudd seg i graven om de hadde sett hvilken tilstand Europa er i i dag, tror Øyvind Østerud. 

Drømmen om Europa
Unni Wikan, som har tilbragt mye tid i Midt-Østen, er klar på at mediene formidler et, i beste fall, skjevt bilde av flyktningkrisen, men også av muslimer generelt. Videre forteller hun at mange av flyktningene som når Europas grenser, ikke er blant de fattigste i samfunnet.

- Majoriteten av dagens flyktninger er primært menn, mellom 15-27 år. De kommer fra steder som ikke praktiserer demokrati og å komme til Europa er en helt ny opplevelse for dem. De har andre utfordringer enn oss og de flykter, ikke fordi de vil, men fordi de har behov for beskyttelse. Det er enkelte som reagerer på at mange av menneskene som er drevet på flukt, faktisk har penger. Likevel er ikke det så rart - de fattigste må jo naturlig nok bli igjen i sine hjemland, ettersom prisen er svært høy for en billett på de overfylte og livsfarlige båtene til menneskesmuglerne, sier Wikan, før hun fortsetter,

- Det er viktig og huske at det ikke er en flyktningstrøm som nå ankommer Europa; det er mange, ulike individer. Det er viktig at vi respekterer dem!

Tysklands rolle
- Da Angela Merkel åpnet Tysklands grenser, trodde hun nok at flere av Europas land ville følge deres eksempel, men det viste seg at få gjorde nettopp det. Hun ønsket derfor videre at land skulle ta inn kvoter med flyktninger, at de enkelte landene skulle ta inn et vist antall flyktninger hver, sier Østerud.

- Men det mange ikke tenker på angående flyktningene, er at de er enkeltpersoner som har sin egen vilje. Vi kan ikke diktere hvilke land de skal dra til, ettersom de ikke lenger kan bo i sine hjemland, er det kanskje bestemte land de ønsker å bosette seg i, som de har tro på og kan se seg selv trives i, sier Wikan.

- Det som er spesielt i Tyskland, er hvor godt de har lykkes med integreringen. De har desentralisert krisen, altså den styres lokalt, ute i distriktene. Tyskland har en av de mest stabile økonomiene i Europa og selv om de har tatt i mot godt over 1 million flyktninger, går de fortsatt med flere millioner i overskudd, sier Østerud.

- Tyskland er generelt forskjellig fra de fleste landene i Europa. I tillegg til sin stabile økonomi, er mange av toppolitikerne de samme som for 20-30 år siden. Det er ikke uten grunn til at Tyskland på mange måter har blitt Europas navle, sier Jørgensen.

- Tysklands makt kommer ikke an på hva de gjør, men hva de andre ikke gjør, sier Østerud.

Økende frykt og arbeidsløshet
I takt med strømmen av flyktninger, kan det også virke som at det har blitt en økende tendens for fremmedfrykt.
- Mediene fremstiller muslimene som gruppe feil. Man blir jo skremt av det man ser i nyhetene, men det er jo menneskene i Midt-Østen som utsettes for flest terrorangrep, også av sin egen regjering. De som er med i terrorgrupper som IS, bør først og fremst regnes som ekstremister, heller enn muslimer, sier Wikan.

- Den arabiske våren ble jo startet av unge muslimer fra middelklassen. De hadde høyere utdanning og var vestligorienterte, men fant ikke arbeid i de arabiske landene. Det er jo heller de usikre og lavt utdannede som støtter opp om de radikale, sier Østerud.

Hva tror dere skjer i morgen? Hva vil skje med Europa, nå rett rundt hjørnet i vår nærmeste fremtid?, vil Borch vite. Klokken er nå blitt 19.12 og panelet har tilmålt tid for å få frem sine siste meninger før Borch erklærer debatten som over.

- I de fleste land er det et stort flertall for å fortsette de enkeltes medlemskap i EU. Denne krisen er først og fremst et resultat som følge av at nasjonalstatene ikke har gjort jobben sin. Dette er en suksessiv fortelling om kriser og at det har vært for høye ambisjoner. Dette har ført til splittelser blant befolkningen, sier Jørgensen.

- Det er ikke tvil om at de i samfunnet som er vanskeligst stilt, føler seg mest forlatt av regjeringene. Det er i det hele tatt større sosiale motsetninger enn tidligere og skylden sitter hos politikerne som ikke klarer å komme sammen for å løse Europas problemer, sier Østerud.

- Som jeg sa tidligere, begynner denne situasjonen å bli lik situasjonen i Midt-Østen. Det må gjøres tiltak for å reetablere tilliten til EU. De har sviktet de svakeste i samfunnet. På arabisk er ordet "politiker" et skjellsord og om vi fortsetter sånn som nå, er det nok ikke lenge til det blir det her også, sier Wikan.

- Hva med deg, Hoem, tror du Bjørnson ligger konstant og roterer i graven grunnet tilstandene i dagens Europa?, sier Borch. Publikum i salen ler.

- Jeg tror det er vanskelig å si nøyaktig hva han ville tenkt, men han hadde nok ikke vært fornøyd. Jeg tror at krisene har en tendens til å hekte seg sammen, avle hverandre og at en krise fører den neste med seg, sier Hoem.


Tekst: Sunniva Nerbøvik
Bilder: Sven Erik Skarsbø

Naturen er en mangelvare

Professor i biologi, Dag O. Hessen mener at det er stor verdi i den urørte naturen. Foto: Sven Erik Skarsbø

Professor i biologi, Dag O. Hessen mener at det er stor verdi i den urørte naturen. Foto: Sven Erik Skarsbø

I torsdagens folketale oppfordret professor i biologi, Dag O. Hessen, folk til å ikke undervurdere naturens verdi.

En turistbuss kjørte engang gjennom Valdres da turguiden plutselig ba bussjåføren stoppe. Sjåføren, som selv var fra Valdres, skjønte ikke hvorfor guiden ville stoppe nettopp der, hvor det ikke var noe spesielt å se.
- Why do you want to stop here? There's nothing to see here, spurte sjåføren.
- Well, that's the thing - we haven't seen 'nothing' before, sa guiden.

Biolog, Dag O. Hessen, er ikke i tvil om at naturen er viktig for menneskene. Han stiller seg uforstående til hvorfor noen synes det er en god idé å kutte navlestrengen fra naturen når vi er helt avhengig av den.

En kostbar seier
Han mimrer tilbake til da han i sin ungdom besøkte fuglefjellet på Runde. Da de kom frem til fjellet ble de møtt av et orkester. 200 000 hekkende krykkje, den største bestanden av skarv i tillegg til havsuler og lundefugler spilte for den unge biologspiren. Da han i fjor dro tilbake, sammen med sin sønn, var det stille. Kun lundefugler og havsuler hadde holdt stand mot naturen.

- På mange måter har vi "seiret" over naturen. Det er nå kommet til et punkt hvor vi må beskytte naturen fra oss, heller enn å beskytte oss fra den. Natur har i dag blitt en mangelvare, sier Hessen. Han nevner videre den betydelige nedgangen i biebestanden og hvordan det er et eksempel på hvor avhengige menneskene er av naturens hjelp.

Pollineringsindustri
- Uten biene, vil vi muligens bli tvunget til håndpollinering av for eksempel frukt og grønt. Hvis vi kunne satt et beløp på pollineringsindustrien, er den verdt omtrent € 150 millioner. Jeg hørte en gang om en kaffeplantasje, som i midten hadde en liten skogteig. Eierne ville gjerne hogge alle trærne på denne skogteigen, for å kunne utvide plantasjen. Heldigvis var det en gjeng med biologer tilstede som bestemte seg for å ta en nærmere titt på denne lille ansamlingen med skog, for å se hva som fantes der før de hogde det ned. Der fant de en bestand med villbier, som faktisk pollinerte hele kaffeplantasjen og uten dem hadde verdien på plantasjen vært lik null!, sier han.


Tekst: Sunniva Nerbøvik
Bilder: Sven Erik Skarsbø

Stående applaus for ≈ [tilnærmet lik]

Undrende: Rollefigurene Martina (Johanna Mørck), Peter (Lars Melsæter Rydjord) og Mani (Bjørnar Lisether Teigen) i teaterstykket ≈ [tilnærmet lik] ved Teatret Vårt. Foto: Arild Moen, Tingh Kommunikasjon

Undrende: Rollefigurene Martina (Johanna Mørck), Peter (Lars Melsæter Rydjord) og Mani (Bjørnar Lisether Teigen) i teaterstykket ≈ [tilnærmet lik] ved Teatret Vårt. Foto: Arild Moen, Tingh Kommunikasjon

Det er kjølig onsdag førmiddag, og vi møter en full sal på Plassen som sitter i spenning og venter på forestillingen Tilnærmet lik skal begynne. Aldersspennet er stort, det er alt fra skoleelever til pensjonister.

Tekst: Liv Madsøy, elev ved Medier og kommunikasjon, Molde vgs

Tilnærmet lik er en forestilling av den svenske dramatikeren og forfatteren Jonas Hassen Khemiri. Han vakte oppsikt da han kom med boken Et øye rødt, han har også mottatt anerkjennelse for sin andre roman, Montecore: en unik tiger.

I forestillingen møter vi hjemløse Peter, fra Peter går vi til Andrej som vil skape en buisnesskarriere, men har etnisiteten mot seg. Vi møter unge Martina som jobber i tippekiosken, og Mani som studerer økonomi på universitet, men som roter seg bort i virkeligheten. Vi får også et lite glimt av Freya som kanskje dyttet sin yngre, flinkere og flottere kollega under bussen.

Vi får også se litt til Andrej og lillebroren, om hvordan en sak alltid har to sider. De forteller begge to om hvordan de tolket samme sak. Andrej snakker pent om hvordan han snakket pent med lillebroren, og hvordan han trøstet han. Mens lillebroren har en stikk motsatt side, han snakker om hvordan Andrej slo han og kalte han stygge ting for han ga en uteligger sine 500 kr. Det blir stille i salen, og det er tydelig dette setter preg på publikummet.

Dette blir til sammen en fantastisk forestilling med mye latter og følelser. De fokuserer pengebruk og økonomi, og at man kan være lykkelige uten å ha så mye. Skuespillerne snakker som det skulle ha vært en god bok, skuespillet er fantastisk og gøy å se på.

De får stående applaus når forestillingen er ferdig, og publikummet er strålende fornøyd. 

God avkastning: Martinas økonomiske-jeg (Sara Fellmann), presten (Lars Melsæter Rydjord) og brudgommen, Mani (Bjørnar Lisether Teigen) har en økonomisk vri på bryllupsløftene sine. Foto: Arild Moen, TIngh Kommunikasjon.

God avkastning: Martinas økonomiske-jeg (Sara Fellmann), presten (Lars Melsæter Rydjord) og brudgommen, Mani (Bjørnar Lisether Teigen) har en økonomisk vri på bryllupsløftene sine. Foto: Arild Moen, TIngh Kommunikasjon.

Et møte med Kjell Westö

Kjell Westö i samtale med Synnøve Haga under "Møte med Kjell Westö" i Teatret Vårt onsdag kveld. Foto: Sven Erik Skarsbø.

Kjell Westö i samtale med Synnøve Haga under "Møte med Kjell Westö" i Teatret Vårt onsdag kveld. Foto: Sven Erik Skarsbø.

Onsdag kveld var det duket for forfattermøte med Kjell Westö i Teatret Vårt. Westö, en finlandsvensk forfatter, er regnet som en av Finlands fremste samtidsforfattere og vant Nordisk råds litteraturpris i 2014 for sin siste roman, Svik 1938.

Den kjedelige sannheten
Han startet sin karriere som journalist, men opplevde at det var vanskelig å hele tiden skulle rapportere sannheten.

- Under intervjuer, mens jeg lyttet til svarene på mine spørsmål, husker jeg ofte at jeg tenkte "Om han bare hadde sagt noe annet i steden, hadde dette vært mye mer spennende å skrive om". Jeg følte at det var vanskelig å ikke lyve - jeg ville fortelle gode historier heller enn sannheten, sier han til latter fra salen.

Kjærligheten til Helsingfors
Han debuterte i 1986 med diktsamlingen Tango Orange og har senere utgitt både novellesamlinger og flere romaner. Videre oppnådde han stor suksess med bokserien om Helsingfors, satt til tidlig 1900-tallet.

- Flere av bøkene dine finner sted i Helsingfors, hva er det med deg og denne byen?
- Jeg har et helt spesielt forhold til Helsingfors. Da jeg vokste opp, var familien min fattig og vi flyttet ofte; fra leilighet til leilighet og fra bydel til bydel. Min far jobbet mye og var den første i vår familie til å gå på høyskole. Jeg er den første i familien som er født i Helsingfors og min kjærlighet til byen skinner gjennom i bøkene mine. Men jeg har lovet mediene i Finland at det skal komme en roman hvor Helsingfors ikke er nevnt med ett ord, men jeg jobber fremdeles med den saken, sier Westö.
- Finske medier spekulerer i om Helsingfors var den egentlige hovedpersonen i boken min Der vi engang gikk

Antatt høydepunkt
- Hvorfor er romanen satt i 1938? Hva fikk deg til å velge nettopp dette året?
- Når jeg skulle skrive denne boken, visste jeg at den måtte være enten før 1939 eller etter 1945, altså før eller etter andre verdenskrig. Krigen er en sår tid i min familie, ettersom at jeg mistet både min morfar og farfar. Tanken var i utgangspunktet å skrive boken til året 1939 og at den skulle bli avsluttet på morgenen 30. november, en dato alle i Finland kjenner godt til, da dette var dagen Sovjetunionen angrep landet. Jeg hadde sett for meg at boken skulle gå over en tidsperiode på 18 måneder, men oppdaget at dette ble for lang tid i forhold til hvordan jeg hadde tenkt å skrive boken, forklarer han og sier videre at han har en fascinasjon for mennesker som ble født tidlig på 1900-tallet.
- Før de fylte tjue år, startet første verdenskrig og før de rakk å fylle 40, var andre verdenskrig et faktum. Tenk å leve under både Hitler og Stalin!

- Hvordan opplevde du det å få Nordisk råds litteraturpris?
- I Finland finnes det utrolig mange gode bøker og ser man lengre, til resten av Norden, er det enda flere. Jeg ble utrolig glad over å motta en slik pris. Samme kveld som jeg mottok prisen, lå jeg i sengen på hotellrommet mitt og tenkte at dette sannsynligvis var høydepunktet i min karriere og at herfra går det bare nedover, smiler Westö.


Tekst: Sunniva Nerbøvik
Bilder: Sven Erik Skarsbø

Årets festival er åpnet

Trappa foran utePlassen var full før åpningen av årets Bjørnsonfestival. Alle foto: Sven Erik Skarsbø.

Trappa foran utePlassen var full før åpningen av årets Bjørnsonfestival. Alle foto: Sven Erik Skarsbø.

I flott høstvær ble den 25. utgaven av Bjørnsonfestivalen offisielt åpnet av HKH Kronprins Haakon på utePlassen foran fylkesordfører, ordfører og drøyt 650 publikummere.

Dagens folketale ble holdt av Liv Tørres, direktør ved Nobels Fredssenter, som benyttet anledningen til å minne publikum på at flyktningkrisen ikke er over.
- For noen dager siden, stilte Dagsrevyen spørsmålet "Hvor er det blitt av flyktningkrisen?". Selv om flyktningkrisen nå er flyttet vekk fra Norge er det fortsatt 65 millioner mennesker på flukt, sier hun og oppfordret til å ta godt i mot flyktningene som kommer.

Videre roste Tørres HKH Kong Haralds tale om Norge, som ikke bare er fjell og dype fjorder, men først og fremst mennesker. I talen, som fortiden også blir hyllet i utenlandske medier, minner Kongen om ulikhetene blant nordmenn.
- Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting og mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre.

Ola Bremnes og Terje Nohr spilte, før også vinner av Bjørnsonstipendet, Tiril Broch Aakre, oppmuntret folk til å ikke glemme den pågående krisen.
- Ikke glem dem og ikke glem barna som lider. Ta i mot dem når de kommer til Norge!

Åpningen ble avrundet av tre blide karer fra Teatret Vårt som hadde takket ja til å spille på Bjørnsonfestivalen med påskudd at de skulle sjekke damer. Sangen deres "Topptur&damer" fikk smilet på plass hos mang en publikummer.

Se bildekarusell under for bilder fra åpningsdagen.


Tekst: Sunniva Nerbøvik
Bilder: Sven Erik Skarsbø

Billettsalget åpner her 16.7.2016 kl 08.00

Nå er alt klart for salg av billetter til Bjørnsonfestivalen 2016!

Klikk PROGRAM i menyen øverst på nettsiden og så Festivalprogram 2016 - her finner dere link til billettsalget for hvert enkelt arrangement under festivalen. Klikk så på KJØP BILLETT, så kommer dere direkte til billettsalget.

Billettsalget vil foregå kun på nettet fram til 18.8 - da åpner billettluka på Plassen igjen etter ferien og det vil være muligheter å kjøpe billetter både på nett og i billettluka etter denne datoen.

Ungdomsbillett gjelder for ungdom under 18 år eller med studentbevis. Gyldig legitimasjon fremvises sammen med billett ved innslipp på arrangementene.

Alle billettpriser er INKLUSIVE BILLETTGEBYR.

Vi selger et begrenset antall festivalpass, samt dagspass. NB! Publikum med ordinære billetter blir prioritert først ved innslipp. Passene gjelder ikke for Litteraturcruiset, Litteraturkveld på Averøya og Jubileumsforestillingen "Speak truth to power".

Hjertelig velkommen til Bjørnsonfestivalen 2016!

 

Programmet for Bjørnsonfestivalen 2016 i Nesset er klart!

Velkommen til forfattermøter, foredrag, prestegårdslørdag med gudstjeneste og litteraturcruise!

Følgende program er planlagt i Nesset under årets festival:

Bienes historie med Maja Lunde og Svein Sæter

 Maja Lunde har gjort eventyrlig suksess med boken Bienes historie fra 2015. Hun har skrevet om et tema som åpenbart opptar leserne, og hun fletter historier fra fortid, nåtid og fremtid sammen på en medrivende og spennende måte.

William er en melankolsk biolog og frøhandler fra England i 1852. Han vil bygge en helt ny type bikube som skal gi både ham selv og hans barn ære og berømmelse. George er birøkter i USA i 2007, men han kjemper i motbakke mot biedød og mot en sønn som ikke viser nevneverdig interesse for å overta gården. Tao arbeider med håndpollinering i et fremtidig Kina hvor biene har forsvunnet. Bienes historie skildrer menneskenes første spede forsøk på å holde bier, dagens industrielle landbruk og en fremtid hvor biene er borte. I bunnen ligger tre sterke historier om relasjonene mellom foreldre og barn og om menneskenes sårbarhet i møte med naturen.

På Nesset folkebibliotek torsdag 8.9 kl 19.00 møtes Maja Lunde og forfatter Svein Sæter til samtale om romanen Bienes historie og om hvordan naturen påvirker oss mer enn vi kanskje alltid tar hensyn til.

 Forfattermøte med Edvard Hoem fredag 9.9 kl 19.00

Edvard Hoems oldefar het Knut Hansen Nesje, men alle kalte han bare Nesje. Fortellingen i romanen Slåttekar i himmelen begynner utenfor Molde i 1874, der Nesje er slåttekar og enkemann på andre året med en sønn å ta seg av. Plutselig dukker Serianna opp. Hun røyker pipe, får Nesje med på seifiske, og sammen finner de kjærligheten. Snart er de gift og får barn.

Menneskene i romanene om Nesje lever et liv i hardt arbeid, tett på jorda og fjorden. Men en ny veg er i ferd med å åpne seg i disse årene — stadig flere selger det lille de eier, og legger ut på den strie og eventyrlige reisen til Amerika. Seriannas søster, Gjertine, drømmer om å dra, selv om hun er bare er en ungjente. Det kommer etter hvert brev fra utvandrere som forteller om en frodig, men også ugjestmild prærie som skal bli til gårdsbruk og hjem.

Slåttekar i himmelen og Bror din på prærien har nådd ut til et stort publikum og Edvard Hoem skriver nå på tredje bind i romanserien. Bøkene er fortellinger om det nye og det gamle landet, om arbeid og kjærlighet og om å være villig til å satse og gjøre store offer. Forfatteren vil holde foredrag om de populære bøkene på Nesset Prestegard fredag 9.9 kl 19.00.

Prestegårdslørdag

Bjørnsonfestivalen inviterer også i år til prestegårdslørdag på Nesset prestegård. Det blir gudstjeneste i Fjøset og åpen kafé med salg av rømmegrøt, aktiviteter for ungene og muligheter for å se plakatutstillingen om Bjørnson av Jacob Ågotnes. Det blir også muligheter for å få omvisning på området.

Publikum kan få oppleve premiere på foredraget Kongen av Spitsbergen med forfatter Svein Sæter, musikalske innslag med Gro Kjelleberg Solli og Erik Fostervold og få kunnskapom Bjørnson og Hamsun i Nord-Norge med Nils Magne Knutsen.

Kongen av Spitsbergen

Midt under den andre verdskrigen blir eit stort stykke Norge frigjort frå Nazi-Tyskland. Det er Svalbard. Operasjon Fritham blir leia av Einar Sverdrup, direktør for Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Soldatane er gruvearbeidarar frå Longyearbyen. Hausten 1941 vart alle tvangsevakuert av britiske krigsskip, mens gruvene vart herja og husdyr og hundar slakta ned.

Våren 1942 er dei tilbake. Ingen ting kan stanse Einar Sverdrup. Familien er full av framståande politikarar, prestar, polfararar, poetar og pressemenn. Gruvene ved Longyearbyen er livsverket hans. Den unge bergingeniøren kjem dit i 1922. Gruvedrift i Arktis er galskap. Samfunnet er fullstendig isolert halve året. Sverdrup gjer galskapen om til ei bedrift med overskot.

Hausten 1941 er han rasande da britane tvangsevakuerer Longyearbyen. I London allierer han seg med søskenbarnet Nordahl Grieg og Hilmar Reksten, og overtyder kong Haakon VII og regjeringa Nygaardsvold. Direktør Sverdrup blir utnemnt til oberstløytnant, og får kommandoen for Operasjon Fritham. Tyskarane skal kastast ut av Svalbard!

Og det blir dei. Men Sverdrup og 14 av mennene hans blir drepne. Norge mistar eit stort leiaremne, 46 år gammal. Først no er det skrive bok om Einar Sverdrup. Under Bjørnsonfestivalen fortel forfattaren Svein Sæter den sterke historia for første gong, med støtte i unike bilde og filmopptak.

Bjørnson, Hamsun og Nord-Norge

Sommeren 1869 dro Bjørnstjerne Bjørnson på sin første reise til Nord-Norge. Han skulle holde en rekke foredrag og se nærmere på landskapet og folket langs de nordlige kyster av landet. Reisen var en sensasjon, og overalt ble han feiret med store folkemengder og blomster. Allerede før han dro, var han full av begeistring, og begeistringen steg ytterligere under møtet med en landsdel i midnattssol fargerikt befolket av både nordmenn, samer, kvener og russere. Professor i nordisk litteratur Nils Magne Knutsen, forteller om Bjørnsons reise og hvordan artikkelen hans nordfra fikk stor betydning for landsdelen da den skilte seg positivt fra samtidas mange fordomsfulle og negative beretninger om midnattssola, nordlendinger, samer og russere. Bjørnson ble en viktig talsmann for Nord-Norge, en rolle som Knut Hamsun overtok en generasjon seinere. Nils Magne Knutsen er spesialist på Knut Hamsuns forfatterskap og vil også fortelle om Hamsuns begeistring for og forhold til Bjørnstjerne Bjørnson.

Litteraturcruise på Eikesdalsvatnet

 Bjørnsonfestivalens litteraturcruise på Eikesdalsvatnet er en svært populær tradisjon, og i år har vi gleden av å kunne presentere en av våre aller mest kjente skuespillere, Lise Fjeldstad, som hovedgjest. Hun har arbeidet med formidling av tekster hele karrieren, både som skuespiller, som poesiredaktør og som et samfunnsengasjert menneske. I samtale med forfatteren og poeten Øystein Hauge får vi høre om hennes liv og arbeid, og hun vil også gi oss smakebiter fra tekster som hun har et spesielt forhold til.

Møremusikarane Øystein Sandbukt og Peter Wergeni vil stå for de musikalske innslagene under cruiset, det vil bli god mat og nydelige naturomgivelser. På veien til Eikesdalsvatnet vil det bli besøk ved Arnesteinen med bl.a opplesning av Bjørnsontekster og Galleri Eikesdal er åpent med muligheter for å kjøpe den nye praktboka om Eikesdalen av Marit Wadsten.

Bjørnsonfestivalen 7. - 11.9 i Molde og i Nesset

Nå er programmet snart helt ferdig, og vi vil minne om datoene for festivalen: 7. - 11.9.2016! Festivalavisa er klar 16.7 og da åpner vi også billettsalget her på nettsidene våre! Billettluka på Plassen er åpen igjen etter ferien fra 18.8 og da kan man kjøpe billetter til festivalen der.

Hjertelig velkommen til Bjørnsonfestivalen 2016! Vi gleder oss!

 

HKH Kronprins Haakon åpner årets jubileumsfestival

Bilde H.K.H. Haakon.jpg

Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen vil være til stede ved åpningen av Bjørnsonfestivalen 7. september 2016. Bjørnsonfestivalen er Norges eldste litteraturfestival og fyller 25 år i 2016. Åpningen vil skje på festivalens utescene ved Plassen i Molde og i tillegg til åpningen vil det bli folketale, musikalske innslag og utdeling av årets Bjørnsonstipend til Tiril Broch Aakre. 

Nytt programslipp: Mennesket og naturen - i litteraturen, og jubileumsforestillingen "Speak truth to power

Bjørnsonfestivalen 2016 har tre hovedfokus for årets festivalprogram. Det første er allerede kjent: Hvor går Europa? Tema knyttet til migrasjon, integrasjon, Bjørnsons Europa, nasjonalstatenes utvikling samt Tysklands situasjon og historie står sentralt. Forfattere som Christian Borch, Ingrid Brekke, Angelika Klüssendorf, Maxim Leo, Sten Inge Jørgensen, Edvard Hoem og Unni Wikan vil delta på festivalen.

 

Vårt andre hovedfokus og nytt i dette programslippet er Mennesket og naturen – i litteraturen. Vi har invitert forfattere og samfunnsaktører som er opptatt av dette temaet, og vi kan by på arrangement som ”Fuglesang” med Geir Gulliksen og Lars Svensson, ”På dypt vann” med Morten Strøksnes, ”C for Karbon” med biolog Dag O.Hessen, ”Blomstene og biene” med Maja Lunde, ”Inn i naturen” med Maja Lunde, Ida Hegazi Høyer og Erlend Loe, ”Naturens verdi” med bl.a filosof Arne Johan Vetlesen, ”Kortreist” med Iver Gjelstenli samt barneforestillingen ”Grassentassar og Miljøsvin” som er basert på boka ”Frøppeldunk” av raumaværingen Berit Rødstøl.

Vi inviterer publikum til debatt i salongen på Moldegård med tittelen ”Hva skal jeg spise?” der en av festivalens folketalere, Shabana Rehman Gaarder, og økobonde Nils Drabløs, møtes til meningsutveksling om mat. Det blir byvandring med Ola Gjendem og selveste festivalgrunnlegger og liabonde Knut Ødegård, og det blir naturinspirert poesitid med Geir Gulliksen og Øyvind Rimbereid.

 

Gammel festivalarena med nytt innhold

Bjørnsonfestivalen planlegger altså å bruke Moldegård som arena for flere av arrangementene. Moldegård er tett knyttet til festivalens historie og det passer derfor veldig godt å bruke denne arenaen akkurat nå i jubileumsåret. I tillegg er Moldegård for tiden et sentralt sted i byen for miljøsatsing med omfattende parsellhagedrift. Det passer derfor svært godt å ha litterære arrangement med naturen og litteraturen som tema akkurat på Moldegård. Det blir Åpen dag på Moldegård lørdag 10.9 i samarbeid med familien på Moldegård og NORSØK fra Tingvoll. Det blir humleprat og fortellerstund for ungene, økosmak med Ingrid Kleiva Møller, kompostprat og parsellsafari for de voksne og i tillegg foredrag om bier.

 

Bjørnsonfestivalen åpnes av HKH Kronprins Haakon

Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen vil være til stede ved åpningen av Bjørnsonfestivalen onsdag 7. september 2016. Årets Bjørnsonfestival er den 25. i rekken, og er med det Norges eldste litteraturfestival. Åpningen vil skje på festivalens utescene ved Plassen i Molde og i tillegg til åpningen vil det bli folketale, musikalske innslag og utdeling av årets Bjørnsonstipend til Tiril Broch Aakre

 

Jubileumsmarkering

Feiringen av Bjørnsonfestivalens 25. år er altså vårt tredje hovedfokus i år, og feiringen vil skje i form av en jubileumsforestilling med utdrag fra prosjektet ”Speak truth to power” med bl.a Gisken Armand, Lise Fjeldstad og skuespillere fra Teatret Vårt. Nyskrevet tekst av Edvard Hoem, fribyforfatter Nada Yousif og musikalske innslag vil også inngå i jubileumsfeiringen. Det vil bli både inviterte gjester og åpent billettsalg til forestillingen som skal skje lørdag 10.9.

 

Mer om arrangementene Fra dagens presseslipp:

 

Liabonden og andre bønder i lia

Vi slår følge med selveste «Liabonden», forfatter Knut Ødegård, på hans hjemlige trakter i Moldelia. Liabonden er kjent for Romsdals Budstikkes lesere. Her har Ødegård skildra og reflektert over livet på gardsbruka nær byen, slik han selv opplevde det under oppveksten i etterkrigstida. Han beskriver ei brytningstid der landbruksområde blir by og holdninger og verdier er i endring. Artiklene om Liabonden er gitt ut i bokform og illustrert med historiske bilder. 

Oddbjørg Gundersen og Rune Ove Stranda tar imot oss på Kringsjå, der vandringa starter. Kringsjå er barndomsheimen deres. Det gamle uthuset, hvor det tidligere var husdyr og fôrlager, står fremdeles inneklemt i boligfeltet. Vi går videre til barndomsheimen til Knut Ødegård på Holmarka og får høre om matproduksjon i inn- og utmark, om bygda og familiene som bodde her. Siste stopp blir inne på området til Romsdalsmuseet.

Ola Gjendem fra Byvandringskomiteen er turleder. Gjendem driver også Molde bymuseum, og legger ned et stort arbeid med å samle og formidle byhistorie. Entusiasmen og innsatsen til Ola Gjendem gjør at mange brikker i Moldes historie får leve videre.

 

Åpen dag på Moldegård – Bjørnsonfestivalens eldste arena

Matproduksjonen er i gang igjen på ærverdige Moldegård. Det sørger et titalls parselldyrkere for. Lørdag inviterer parselldyrkere, familien på Moldegård og Økouka, i samarbeid med Bjørnsonfestivalen, til en formiddag på gården. På programmet står blant annet humleprat med forsker Frode Ødegård, Norsk institutt for naturforsking (NINA), kompostprat med rådgiver Kirsty McKinnon ved NORSØK og parsellsafari med parselldyrker Ton Hazes.  I tillegg byr Ingrid Kleiva Møller fra Moldegård på en økosmak av Molde. Arrangementet er gratis.

 

Grassentassar og miljøsvin

På campingplassen Frøppeldunk skjer det mystiske ting. Den store fossen blir lagt i rør og fargene begynner å forsvinne, en etter en.

Kan Ea og de andre campinggjestene redde verden fra å bli helt grå?

Fortellingen får følge av musikk laget av Møremusikarane Asgeir Hoffart og Per Kåre Fossum. Sammen med fiolinist Judit Toth Sylthe og skuespilleren Linn Wennersten fremfører de forestillingen Grassentassar og miljøsvin.

Forestillingen er basert på boka Frøppeldunk av Berit Rødstøl. Den er også en del av Møremusikarane sin programserie ORDSPEL der forfattere og musikere fra fylket samarbeider om ulike produksjoner.

 

Fuglesang og kjærlighet

Geir Gulliksen mottok strålende anmeldelser da han kom ut med diktsamlingen Ung trost klokken fem om morgenen i en brusende alm. Etter at boka var utgitt flyttet han til et sted med store trær og mange flere fugler, og fuglediktene bare fortsatte å komme.

- Jeg begynte å lese meg opp på biologi, zoologer, fugleforskere, evolusjonsteori. Så fant jeg denne grunnmuren for diktene, at vi deler mye med fuglene, også emosjonelt. Kanskje er det like bra å skrive om en trost, som å skrive om seg selv, har han sagt i et intervju.

Svenske Lars Svensson er ornitolog og har skrevet en rekke fuglebøker. En av dem, Fuglesang, ble en bestselger også i Norge med sin innebygde lydmaskin der leseren kan lytte til hele 150 ulike fuglelåter. Boka forteller om de ulike artene og gir kortfattede instruksjoner om hvordan man kan gjenkjenne om fuglene lokker, er urolige, varsler, tigger, utfordrer, kjefter og truer. «Den ultimate læreboka» og «Hvis dette hadde vært en musikkanmeldelse, hadde det ikke vært tvil - terningkast 6!», skrev Dagbladet-journalist Fredrik Wandrup da han anmeldte boka. På festivalen møter han de to til en samtale om fuglesang og store menns kjærlighet til små fugler.

 

Blomstene og biene

William er en melankolsk biolog og frøhandler fra England i 1852. Han vil bygge en helt ny type bikube som skal gi både ham selv og hans barn ære og berømmelse. George er birøkter i USA i 2007, men han kjemper i motbakke mot biedød og mot en sønn som ikke viser nevneverdig interesse for å overta gården. Tao arbeider med håndpollinering i et fremtidig Kina hvor biene har forsvunnet. Bienes historie skildrer menneskenes første spede forsøk på å holde bier, dagens industrielle landbruk og en fremtid hvor biene er borte. I bunnen ligger tre sterke historier om relasjonene mellom foreldre og barn og om menneskenes sårbarhet i møte med naturen.

Maja Lunde fikk Bokhandlerprisen 2015 for Bienes historie. Hun har skrevet barnebøker, ungdomsbøker og Bienes historie er hennes debut som romanforfatter for voksne. I løpet av festivalen vil Maja Lunde delta på arrangement både i Molde og i Nesset og med program både for voksne og barn.

 

C for karbon

Grunnstoffet karbon er livets sentrale element, og de fleste livsprosesser involverer karbon i eller annen form. Og neida, det er slett ikke kjedelig å lære om kjemi og biologi når det er Dag O. Hessen som forteller. I boka C – Karbon. En uautorisert biografi, gir han oss rett og slett karbonets livshistorie. På Bjørnsonfestivalen kan du høre fortellingen hans om karbonets livsløp eller kretsløp, den store balansen mellom fotosyntese og celleånding, mellom det som bygger og det som brenner. C er en førsteelsker blant atomene, ifølge Hessen, og av de mest intense og skjebnesvangre forhold C går inn i er trekanten med to O-er. CO2 er livets og dødens gass, og for å forstå klimaforandringene må vi også forstå karbonets runddans og hvordan vi påvirker den.

Dag O. Hessen er professor i biologi ved Universitetet i Oslo har gitt ut en lang rekke bøker og vitenskapelige arbeider knyttet til biologi, økologi og filosofi. Han regnes som en av landets beste formidlere av forskning og vitenskap.

 

Naturens verdi

Jorda er en grenseløst kompleks og vakker planet med alle sine farger, formasjoner, arter og livsformer. Den er fortid og fremtid, fødsel og død og grunnlaget for hele eksistensen vår. Frem til nylig handlet menneskenes historie om hvordan vi skulle overleve omgitt av vill og mektig natur, men i dag er styrkeforholdet endret: Naturen er på vikende front og mennesket nærmest allmektig. Vi har basert oss på et syn om at vi er intellektuelt og moralsk overlegne andre arter og har rett til å utnytte og i praksis utrydde dem for våre formål. Den rådende oppfatningen er at naturen er til for menneskelige behov. Ikke bare for overlevelse, men for stadig økt velstand og velvære.

Hvor kommer disse forestillingene fra? Hvorfor ødelegger vi naturen når vi påstår vi er så glade i den? Hvilken egenverdi har dyrene og naturen? Filosof Arne Johan Vetlesen og biolog Dag O.Hessen møtes til samtale. Begge har skrevet en rekke artikler og bøker knyttet til natur og miljø. Samtalen ledes av Alfred Fidjestøl, forfatter, journalist og filosof.

 

På dypt vann med Morten Strøksnes

To menn i en liten båt. Et monster av ei håkjerring langt der nede. Dette er rammefortellingen i Havboka, og med den som bakteppe bretter Morten Strøksnes ut en altoppslukende historie om havets store dyp. Han forteller om vitenskap, mytologi, poesi og mystikk, og for forfatteren er havet en kilde til innsikt, undring og rike erfaringer. Havboka er sakprosa slik du aldri har lest det før og en blanding av skrivekunst, kunnskapsformidling og spenningsbok. Den ble kalt både «et mesterverk» og «årets boksensasjon» da den utkom i fjor. Strøksnes mottok både Brageprisen og Kritikerprisen, og på Bjørnsonfestivalen samtaler han med Karin Haugen, kritiker og redaktør i Bokmagasinet i Klassekampen. 

 

Mer om prosjektet Speak truth to power:

I prosjektet Speak Truth to Power møter publikum stemmene fra menneskerettighetsforkjempere fra hele verden. Prosjektet inneholder en utstilling og en scenisk fremføring av de sterke historiene til aktivister som har vært modige representanter for ytringsfriheten hver på sin måte. Utstillingen vil stå i foajeen på Plassen under Bjørnsonfestivalen 2016. Utdrag fra prosjektet Speak truth to power vil bli vist under jubileumsforestillingen lørdag 10.9. Historiene følges av fantastiske fotografier og til sammen gir prosjektet uttrykk for at enkeltmennesket har stor påvirkningskraft og kan bidra til endring og utvikling.

Skuespillerne Lise Fjeldstad, Gisken Armand, Bjørnar Teigen og Hugo Mikal Skår framfører tekstene i et samarbeid mellom Nationalteatret, Partnership For Change, Teatret Vårt og Bjørnsonfestivalen.

 

”Reisen hjem” med Nada Yousif

Høsten 2015 bestemte Moldes fribyforfatter Nada Yousif seg for å dra hjem – til sitt hjemland Irak. Hjemme er både Norge og Irak for Nada nå etter at hun kom til Molde som fribyforfatter i 2007. Hun kunne ikke dra hjem til sine foreldre, men hun kunne oppholde seg i et område som er under beskyttelse og kontroll av amerikanske styrker. Nada tok med seg sine tre små barn for å vise dem hvor hun kommer fra og for å se igjen hjemtraktene og landet hun måtte reise fra.

 

 

 

 

 

 

 

Bjørnsonprisen 2016 til Cecilia Dinardi

Bjørnsonprisen 2016 til Cecilia Dinardi

Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet har tildelt Bjørnsonprisen 2016 til advokat Cecilia Dinardi for hennes omfattende, langvarige og uegennyttige faglige og menneskelige innsats for barn og unge asylsøkeres rettigheter.

Cecilia Dinardi (f. 1976) kom tolv år gammel til Norge som flyktning fra Chile. Hun opplevde hva det vil si å være barn i asylmottak og, senere, hva det innebærer å være ung innvandrer i Norge. Denne innsikten motiverte Cecilia Dinardi til å skaffe seg norsk, juridisk utdanning og til å arbeide som jurist med barns rettigheter som spesialområde. Slik har hun bidratt til å gi en stemme til en gruppe som sjelden eller aldri selv kommer til orde.

Som sekstenåring var hun med på å starte ”Sørlandsgnisten”, en forløper til Landsforeningen for barnehjemsbarn. Hun har vært leder av Aleneforeldreforeningen, arbeidet som frivillig saksbehandler hos Gatejuristen i Oslo og i Kirkens bymisjons rettshjelptiltak for rusavhengige. Hun har vært juridisk rådgiver for NOAS, og ble i 2011 kåret av regjeringen som ”Årets forbilde”. Hun er høyskolelektor i barnevernrett fra 2013, og ble i 2014 utnevnt som medlem av et regjeringsoppnevnt utvalg som skal utarbeide ny barnevernlov. I 2015 ble hun utnevnt som medlem av regjerningens barnevoldsutvalg. Hun er i dag partner i Advokatfirmaet Elden DA.

Cecilia Dinardi er en menneskerettighetsaktivist utenom det vanlige. Hun arbeider konkret og målrettet for en sårbar gruppe, og bidrar både til praktisk inkludering av mennesker som lett kunne falt utenfor samfunnet, og til å synliggjøre deres situasjon. Gjennom sitt arbeid legger hun grunnlaget for det nye Norge.

Sted: Utdeling av prisen skjer i forbindelse med Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiets dybdeseminar om integrering på Plassen i Molde. Fra 2015 samarbeider Bjørnson-Akademiet med Bjørnsonfestivalen, og Bjørnson-Akademiets arrangement er en del av Bjørnsonfestivalens program lørdag 10. september.

Seminar:                 

Kommet for å bli - et seminar om integrering

Innvandringen er ingen akutt unntakstilstand, og innvandrerne er ikke ukjente fremmede som kommer inn over landet som julekvelden på kjerringa. Etter snart femti år med ikke-europeisk innvandring til Norge, har vi begynt å få mange, og til dels lange, erfaringer med integrering. Vi vet en del om hva som skal til for å skape ‘et større vi’, og vi har lært av feil som er blitt begått.

Likevel er det noe nytt ved dagens situasjon. Antall innvandrere har vokst raskere enn noen hadde regnet med. Videre er det ikke utenkelig at Norge vil ta imot mange flyktninger fra en syrisk krig som tegner til å bli langvarig, selv om dagens innvandringspolitikk er svært restriktiv. Det er opphetede mediedebatter både om etterdønningene fra terrorangrepet i 2011 og fremveksten av muslimsk fundamentalisme. Samtidig går den praktiske integreringen sin gang i det stille, relativt uberørt av medieoppslagene, i lokalsamfunn, på skoler og i idrettslag, på arbeidsplasser og foreningslivet.

Årets Bjørnson-seminar stiller to typer spørsmål: Hva slags integrering fungerer i praksis, på det konkrete plan? Og hva skal til på det politiske nivå for å hindre utenforskap og styrke integreringen? Disse temaene blir diskutert i to paneldebatter med høyt kvalifiserte og markante deltagere. Det flerkulturelle samfunn har forlengst forlatt sandkassen, og er nå klart for å bli konfirmert. Det er i Molde dette skal skje.

 

 

Kontaktpersoner er:

Kristenn Einarsson           90 12 97 11

Thomas Hylland Eriksen90 05 02 93
 

Om Akademiet
Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet, Det Norske Akademi for Litteratur og Ytringsfrihet, ble stiftet i 2003. Akademiet arbeider for fremme av litteratur og for kunnskap om også andre litterære og kulturelle ytringsformer enn de som tilhører vår egen kulturkrets, og for ytringsfrihet i Bjørnstjerne Bjørnsons ånd, bl. a. ved møter og seminarer.


Om Bjørnsonprisen
Akademiet deler årlig ut en større pris på NOK 100 000 samt statuett og diplom til en
person eller en institusjon som i stor grad har bidratt i en nasjonal eller internasjonal sammenheng
innen det området som omfattes av akademiets formål.
Tidligere vinnere av Bjørnsonprisen er bl.a. Edward Snowden, Kristin Solberg, Yasar Kemal, Biskop Thomas av al-Qusiyya og Mair, Wojoud Mejalli, David Zonsheine, Adonis og Hrant Dink.
Juryen består av akademiets styre som er Kristenn Einarsson (leder), Peter Normann Waage (nestleder), Hege Newth Nouri, Thomas Hylland Eriksen, Endre Ruset, Mette Karlsvik og Kari Vogt. 

Tiril Broch Aakre får årets Bjørnsonstipend

Bjørnsonstipendet for 2016 tildeles Tiril Broch Aakre. Stipendet på 25.000 kroner blir utdelt under åpningen av Bjørnsonfestivalen i Molde 7. September kl 15.00.

Bjørnson-stipendet skal gå til en forfatter det er grunn til å knytte betydelige forventninger til.

- Med romanen Redd Barna har Tiril Broch Aakre vist oss at hun behersker romankunsten. Vi ser frem til flere sterke utgivelser, sier Trine Stensen i Bokhandlerforeningen.                                        

- Det er viktig for Bjørnsonfestivalen å legge til rette for at de nye stemmene når et bredt publikum, sier Johild Kosberg Bredin, festivalsjef for Bjørnsonfestivalen. - Tiril Broch Aakre debuterer som romanforfatter med Redd Barna, og hun viser talent for også dette formatet etter å ha debutert med diktsamlingen Kniplinger i 2013. Vi er stolte av å åpne Bjørnsonfestivalen med å tildele stipendet til henne.

I løpet av festivalen vil det bli flere muligheter til å møte Bjørnsonstipendvinneren. Tiril Broch Aakre skal samtale om romanen Redd Barna med forfatter Øystein Hauge, hun skal bidra til morgenarrangementet Fole god bok til frokost ved å fortelle om sine egne litteraturfavoritter, og hun skal være med som forfattervokalist i konseptet FERDIG SNAKKA.

 

Tiril Broch Aakre (1976) bor i Hakadal utenfor Oslo. Hun debuterte med diktsamlingen Kniplinger høsten 2013 og våren 2015 kom hennes første roman, Redd barna. Den ble valgt ut som en av de norske titlene som Kontoret for Norsk litteratur i utlandet presenterer på bokmessa i Göteborg og Frankfurt i 2015. For denne romanen vant hun Ungdommens kritikerpris 2016.

Før hun ble forfatter på heltid, jobbet Tiril Broch Aakre som redaktør i Tiden norsk forlag. Hun har utdanning fra Universitetet i Bergen, hvor hun studerte fra 1996 til 2003. For oversettelsen fra amerikansk-engelsk av Allen Zadoffs Boy Nobody fikk hun Oversetterprisen i 2014. I perioden 2002 til 2004 var hun medlem av redaksjonen i litteraturtidsskriftet Vagant.

I juryens begrunnelse står det blant annet: 

Romanen Redd barna kom i 2015 og etablerte Aakre straks som en svært tydelig prosastemme. Boka var blant de sterkeste norske romanene i fjor. 

 

Om Bjørnsonstipendet

Stipendet tildeles en forfatter det er grunn til å knytte betydelige forventninger til og som fortrinnsvis er i etableringsfasen. Stipendet er på kr 25.000 og blir delt ut av Trine Stensen fra Bokhandlerforeningens under åpningen av Bjørnsonfestivalen i Molde. Det er det litterære råd i Forfatterforeningen som utgjør juryen i samarbeid med Bjørnsonfestivalen og Bokhandlerforeningen.

 

Tidligere vinnere av Bjørnsonstipendet er: 

Anna Kleiva (2015) Ida Hegazi Høyer (2014) Eivind Hofstad Evjemo (2013) Erlend O.Nøtvedt (2012)Jan Roar Leikvoll (2011) Sigmund Løvåsen (2010) Inger Bråtveit (2009) Vemund Solheim Ådland (2008) Mirjam Kristensen (2007) Gunnhild Øyehaug (2006) Endre Ruset (2005) Carl Frode Tiller (2004) Johan Harstad (2003) Mathias Faldbakken (2002 Steinar Opstad (2001) Annette Mattsson (2000) Karl Ove Knausgård (1999)Steinar Løding (1998) og Erlend Aas (1997)

 

Vi gratulerer Tiril Broch Aakre med Bjørnsonstipendet 2016!

 

Kontaktpersoner:

Trine Stensen, administrerende direktør i Bokhandlerforeningen, 950 60 117

Johild Kosberg Bredin, festivalsjef Bjørnsonfestivalen, 91 14 91 19

Linn Strømsborg, Flamme Forlag, 932 07 041

De første navnene til årets festival er klare!

Bjørnsonfestivalen er 7. – 11.9 i Molde og Nesset. I år er det 25 år siden Bjørnsonfestivalen startet og festivalprogrammet skal ha et internasjonalt fokus også i jubileumsåret.

Et av hovedtemaene blir Europas situasjon med fokus på Tyskland.Hva er Europas største utfordringer og veivalg i tiden som kommer? Er Europas framtid under press? Hvordan vil den urolige situasjonen vi ser i dag knyttet til økonomi, folkevandringer og konflikter påvirke våre liv i Europa framover? Hva skjer med EU og forholdet til de ulike nasjonalstatene. Er Europa i krise? Hvilke faktorer er det som påvirker oss mest?

Midt i disse utfordringene ligger Tyskland. Et stort land på alle måter, med en spesiell historie og posisjon. Tyskland har stor påvirkningskraft, men har også en fortid som fortsatt preger nasjonen i betydelig grad. Berlin er kraftsentrum både kulturelt, sosialt og økonomisk.

 

Vi planlegger følgende arrangement med Europa og Tyskland som hovedfokus:

 

Bjørnsonfestivalens Europaseminar ”Hvor går Europa?”

Tidligere NRK-journalist Christian Borch (Aktuell med boka ”Banalitetens tyranni”) skal lede seminaret. Unni Wikan, professor i sosialantropologi, skal innlede om folkevandringene/innvandringens påvirkning , Edvard Hoem skal snakke om Bjørnsons Europa, Øyvind Østerud – professor i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, skal fortelle om Europas største utfordringer i dag, Sten Inge Jørgensen skal snakke med utgangspunkt i boka ”Tyskland stiger frem” – en velskrevet og grundig innføring i Tysklands historie og hvilke påvirkninger som vil få betydning for framtidens Tyskland.

I høst utgis en biografi om Angela Merkel og journalist Ingrid Brekke kommer til festivalen for å holde foredrag om Tysklands forbundskansler - Europas viktigste politiker. Hun vokste opp i Øst-Tyskland og hennes bakgrunn gir interessante perspektiver knyttet til hvilke holdninger som har formet hennes politiske virke fram til i dag.

Berlinkveld med NRKs litteraturkritiker Knut Hoem og fotograf Espen Eichhöfer – norsk fotograf, men bosatt i Berlin. Knut Hoem har skrevet reiseboken ”Berlin – En veiviser” og han har bodd i Berlin i flere perioder. Han er lidenskapelig opptatt av byen og har utrolig mye kunnskap om alt man kan se og oppleve i byen midt i Europa.

Bjørnsonfestivalen har invitert Angelika Klüssendorf, en spennende, ung, tysk forfatter som har skrevet gripende oppvekstskildringer fra  DDR – romanene ”Jenta” og ”April”.

Vi har også invitert oversetteren som har arbeidet aller mest med tysk litteratur i Norge – Sverre Dahl – han er litteraturhistoriker og oversetter og har mottatt en rekke priser for arbeidet sitt, bl.a Kritikerprisen for oversettere og den tyske fortjenesteorden.

 

Andre aktuelle arrangement på Bjørnsonfestivalen 2016:

Carsten Jensen og Fredrik Wandrup – ”Den store Afghanistan-romanen” – med tittelen: ”Den første sten”. Romanen gir et fascinerende innblikk i Vestens krigføring, soldatenes møter med en fremmed kultur, et bredt lerret av etiske problemstillinger og menneskeskjebner, stiller det store spørsmålet: Hva kan vi egentlig oppnå gjennom krig?

Boka skildrer de danske troppenes handlinger i Afghanistan, sammenvevd med et utrolig dramatisk og uventet handlingsforløp.

Carsten Jensen skal samtale med Dagbladets litteraturanmelder Fredrik Wandrup på festivalen.

 

Foredrag med Iyad el-Baghdadi

Baghdadi er menneskerettighetsaktivist knyttet til ”Den arabiske våren”. Han er statsløs palestiner, oppvokst i De arabiske emirater og bortvis fra landet uten lov og dom. Han har nå fått asyl i Norge og fortsetter sitt arbeid for ytringsfrihet via bl.a Twitter og gjennom arbeidet med et omfattende bokverk som kommer i løpet av året om veien videre for den arabiske våren.

 

Hanne Ørstavik og Kristin Asbjørnsen”Take my mother home”

To kunstnere som har latt seg inspirere av hverandre – en forfatter og en musiker. Sammen lager de et intenst møte mellom uttrykk som som gir en vakker helhet. Hanne Ørstaviks siste bok ”På terassen i mørket” kom i 2014 og ble nominert til Brageprisen. Kristin Asbjørnsen har arbeidet mye med negro spirituals, og det er dette musikalske universet som hun presenterer i ”Take my mother home”.

 

FERDIG SNAKKA – med bl.a Geir Gulliksen, Øyvind Rimbereid, Hanna Dahl, Sandra Kolstad

Et litteratur- og musikk-konsept.

Da Ferdigsnakka LIVE ble arrangert for første gang i Oslo ble det stående hundrevis i kø rundt hele Youngstorget.

Prosjektet som starta som et håp om å gjøre noe gøy ut av trauste litterære høytopplesninger, fikk raskt ordene til å spre seg. Men hva var det egentlig? Jo, Ferdigsnakka er et prosjekt som kobler musikere og forfattere i både digital variant og konsertvariant. En kombinasjon av 50% litteratur og 50% musikk. På nett finnes Ferdigsnakka som lydboksingler – som høres nesten ut som en låt. I konsertvarianten, Ferdigsnakka LIVE, møtes musikere og forfattere og produserer lydboksinglene PÅ SCENEN. Det er nesten som en konsert, men denne gang er det forfatterne som er vokalister.

 

Visekunstner Ola Bremnes – folkekjær artist med låter som ”Har du fyr” og ”Sangen om byen”. Plateaktuell med ”MOLO” – 30 års karriere som artist, både solo og sammen med søsknene Kari og Lars Bremnes. Har med seg et egen gitarist og bassist, intimkonsert under festivalen..

 

Fortellerkveld med fortellere fra Romsdal og Sunnmøre, Anne Hungnes, Karin Skjetne, Olla Rypdal og Guri Aasen – ”4 furier forteller”. Damene har latt seg inspirere av myter og eventyr, både lokale fortellinger og fra den store verden. Alle har jobbet profesjonelt med fortelling for både barn og voksne – første gang alle står på samme scene. Går helt tilbake til grunnfjellet i litteraturen med fortellerkveld – de muntlige overleverte historiene.

 

Folketalene

Bjørnsonfestivalen fortsetter tradisjonen med de offentlige folketalene i Bjørnsons ånd. Tre av fire folketalere er klare og fra festivalens utescene vil vi i år få høre:

Dag O. Hessen som regnes som en av de fremste formidlerne av naturvitenskapelige tema i Norge. Han er svært kunnskapsrik om hva som påvirker miljøet vårt og presenterer aktuelle miljøutfordringer på en tilgjengelig måte for folk flest.

Knut Nærum – kjent for alle fra Nytt på nytt. Han har fått frie tøyler når det gjelder tema for folketalen. Det er ikke lett å forutse hva Knut Nærum har observert, reagert på, irritert seg over eller ønsker å pirke borti – han hat en skarp både penn og tunge og han er god til å sette ord på sammenhenger som vi alle egentlig også har sett, men absolutt ikke på samme måte og ikke like poengtert og bra.

Shabana Rehman Gaarder som er en utrettelig arbeidende kulturpersonlighet for ytringsfrihet. Hun er også veldig opptatt av miljø og dyrevelferd.

 

 

"Geitekillingen som kunne telle til ti" i Storyville 21.5 kl 12.00

"Geitekillingen som kunne telle til ti" er en av Alf Prøysens mest kjente og kjære fortellinger for barn.
Forestillingen fremføres som musikalsk fortellerteater, og kommuniserer direkte med publikum gjennom en berg og dalbane av fysiske ablegøyer, verbale blomster og matematiske krumspring.
Klarer vår helt å telle til ti der han roter seg ut på landet, eller må publikum komme ham til unnsetning?

Bjørnsonfestivalen gleder seg til å presentere skuespiller Peder Opstad (Teater Grimsborken) fra Molde i alle forestillingens roller. Forestillingen passer best for barn mellom 3 - 6 år og den spilles i Storyville på Plassen 21.5 kl 12.00.

Velkommen til forestilling!

Forfattermøte med Marit Eikemo 11.5 kl 19.00

Bjørnsonfestivalen er svært glade for å ønske Marit Eikemo velkommen til Molde. Hun har hatt stor suksess i 2015 med boka "Alt inkludert" og hun har tidligere gitt ut romanen "Mellom oss sagt"(2006), essaysamlinga "Samtidsruinar"(2008) og romanene "Arbeid pågår"(2009) og "Samtale ventar"(2011).

Marit Eikemo er fra Odda, men bor nå i Bergen. Hun har vunnet flere priser for forfatterskapet sitt og vi gleder oss til å møte henne i Storyville onsdag 11.5 kl 19.00.

Kjøp billetter her!

Velkommen!