BILLETTAR HER: SPRÅKMORO med Linda Eide til biblioteka i Romsdal

3. m_plakat.jpg

Linda Eide og Sjur Hjeltnes tek med seg sitt populære program Språkmoro til Vestnes, Aukra, Fræna og Midsund i perioden 1. - 6.november.

Under parolen Språk er sjov! gyv Linda Eide laus på språklege fenomen, kuriositetar og historier. Hun hyllar og herjar med vår språklege kvardag, og byr inn til språkleg påfyll i ein hyggeleg og eksamensfri atmosfære. Pianist og komikar Sjur Hjeltnes sørgjer for musikalsk og verbal bækking av ypparste slag.

Tilskipingane er ein del av prosjektet SamLES LITT. SamLES LITT er eit treårig samarbeid mellom Bjørnsonfestivalen, folkebiblioteka i Romsdal, GassROR og Møre og Romsdal Fylkeskommune. På turnéen med Linda Eide er også mållaga iRomsdal med som samarbeidspartnarar.

Prosjektet starta i vår med besøk av historikaren og forfattaren Hans Olav Lahlum som gjennomførte 8 foredrag på tre og ein halv dag i Romsdal.

Linda Eide besøker følgjande kommunar:

Vestnes Folkebibliotek er arrangør onsdag 1.11 kl 19.00 på Myra kulturbygg

Midsund bibliotek er arrangør torsdag 2.11 kl 19.00 i storsalen på Midsund skule

Fræna Folkebibliotek søndag 5.11 kl 19.00

Aukra Folkebibliotek er arrangør måndag 6.11 kl 19.00 i auditoriet ("Egget") på Gossen Barne- og ungdomsskole

Linda Eide plar også å ha med seg lokale kapasitetar frå språkfeltet og på denne turnéen får publikum møte Helge Sandøy, professor emeritus i nordisk språkvitskap og lektor Arnfinn Hovde som byter på å delta på dei ulike tilskipingane..

Billettane til arrangementa finn du her:

 

Det vil òg vere råd å kjøpe billettar på spelestadene 30 minutt før sjølve arrangementa. - NB! Berre kortsal!

VELKOMEN TIL SPRÅKMORO!

— Norge har det beste utgangpunkt, bare vi griper det!

Poppes ja: Han snakket om Kongens nei, men Erik Poppe sa heldigvis ja til å delta på årets Bjørnsonfestival. Her med Øystein Hauge i Teatret Vårt. Foto: Sven Erik Skarsbø

Poppes ja: Han snakket om Kongens nei, men Erik Poppe sa heldigvis ja til å delta på årets Bjørnsonfestival. Her med Øystein Hauge i Teatret Vårt. Foto: Sven Erik Skarsbø

Festivaluka går mot slutten og kun sjarmøretappen søndag gjenstår. Nest siste dag engasjerte både store og små festivalgjengere og publikum har fått ny kunnskap om både strikking, fotografi og hvordan man lager radio. Dette er lørdagen oppsummert i korte trekk.

Av: Sunniva I. Nerbøvik

Regissør og filmfotograf, Erik Poppe, inntok Teatret Vårt og fortalte engasjert om hvordan den kritikerroste filmen, Kongens nei, ble til. At kun planleggingen av en film tar over to år var nok overraskende for mange, men resultatet ble virkelig verdt ventetiden. Det synes også Hans Majestet Kongen, som i følge Poppe, hadde vandret nesten rett inn i innspillingen, før han bråstoppet og sa til personen han for øyeblikket var midt i en telefonsamtale med, "Nå må jeg være stille, for her filmer de".

Det var i det hele tatt mye som skjedde i sentrum denne dagen og med barnas trappefest var det fullt kjør med ivrige barn som løp fra den ene aktivitetsposten til den neste. Aktivitetsløype, navnestafett, ordfabrikk og fortellerstund sto på programmet og det hele ble avsluttet med familieforestillingen 'Rødhette og Ulven' på utePlassen. Med en haug moderne referanser, dabbing og rap var dette en versjon man trygt kan slå fast at publikum aldri hadde sett før. Og etter reaksjonene til de små festivalgjengerne å dømme, var dette en ordentlig suksess!

Samtidig, inne i Storyville, holdt Arne & Carlos' sitt inspirasjonsforedrag om håndarbeid og design hvor tilhørernes strikkepinner nærmest klirret i takt. De viste et imponerende slideshow med alskens finurlige kunstverk i ull og utviklingen av sine etterhvert så ikoniske strikkedukker, hvor forøvrig oppskriften på den siste versjonen kan finnes i deres nyeste bok. Vittige kommentarer og anekdoter akkompagnerte de fleste bildene og det kan meldes om over gjennomsnittet god stemning i salen.

Dagens folketale ble holdt av generalløytnant og tidligere NATO-general, Robert Mood. Han mente at Norge må slutte å hele tiden tenke på seg selv som et lite land, men heller at vi er et stort land i en liten verden. Vi har verdens beste utgangspunkt, bare vi griper det! Videre oppfordret han den yngre generasjonen å ta ansvar for sin fremtid og gå til valgurnene på mandag - uansett hva de mener er viktigst for dem, skal andre respektere det.

Det ble både litterært og personlig da kulturjournalist i Vårt Land, Arne Borge, sammen med forfatter Per Petterson inntok stolene på scenen i Storyville. Få norske forfattere kan skilte med tilsvarende anerkjennelse som Petterson de siste årene har oppnådd, både i utlandet og her hjemme på berget. Han markerer i år 30 år som forfatter og de frammøtte fikk en smakebit på hans neste roman.

Fotograf og foredragsholder, Morten Krogvold, tok med sine beste forfatterportretter og fortalte historiene bak dem, i fra kobberstikk til silverprints i Teatret Vårt. Han har hatt en stor lidenskap for fotografi helt fra han var liten og har tatt portrettbilder av mennesker som Anne Cath. Vestly og Nelson Mandela. Da han skulle fotografere Olav H. Hauge fikk han derimot litt problemer og det kom for en dag at Hauge ikke likte fotografen spesielt godt; Grunnen var portrettet Krogvold hadde tatt av Halldis Moren Vesaas. Etter noe overtalelse og ettersom Hauge faktisk trengte et nytt forfatterportrett til bøkene sine, fikk Krogvold allikevel tilslutt ta bilde av han.

Lørdagens siste programpost var Radio Don Quijote. Utstyrt med hver sin radio blir teaterpublikummet til radiopublikum når 6 personer (i skikkelsene til Vivi Sunde, Bjørnar Lisether Teigen, Johanna Mørck, Hugo Mikal Skår, Lars Melsæter Rydjord og Sara Fellman) går sammen om å gjenåpne FM-båndet med sin egen radiostasjon. Deres prosjekt er å fortelle historien om en av verdens beste bøker: Don Quijote. Stykket har allerede høstet gode kritikker og fortsetter med forestillinger utover høsten.

Retoriske virkemidler og tidenes norske sangtekst

Fullt trøkk: Knut Marius Djupvik, på vokal, sammen med Josah, bestående av f.v. Jonas Høgset på gitar, Joachim Orvik på trommer og Sindre Klykken Håndlykken på bass, fremførte låtene som hadde nådd topp 5 i kåringen av tidenes norske sangtekst. Foto: Sven Erik Skarsbø

Fullt trøkk: Knut Marius Djupvik, på vokal, sammen med Josah, bestående av f.v. Jonas Høgset på gitar, Joachim Orvik på trommer og Sindre Klykken Håndlykken på bass, fremførte låtene som hadde nådd topp 5 i kåringen av tidenes norske sangtekst. Foto: Sven Erik Skarsbø

Strålende sol, trappa foran utePlassen full av elever som ville TA ORDET! Kåring av tidenes norske sangtekst og den store familiesamtalen. Dette var noen av ingrediensene i oppskriften på en vellykket fredag i årets Bjørnsonfestival.

Av: Sunniva I. Nerbøvik

Fredag startet som torsdag, med ei fole god bok til frokost på Fole Godt. Kulturjournalist i Vårt Land, Arne Borge var, for mange moldensere, underholding til dagens første kaffekopp.

Medieviter, kommunikasjonsrådgiver og professor i retorikk og visuell kommunikasjon, Jens E. Kjeldsen, fortalte at det er mer bak den tilsynelatende kranglingen som har foregått mellom våre politikere og som har satt sitt preg på årets valgkamp. I Storyville ble publikum litt klokere på de retoriske virkemidlene våre folkevalgte bruker i foredraget De krangler jo bare.

Terje Tvedt har vært en travel mann under årets festival - i går satt han i panelet under vårt fremtidsseminar og i dag startet han dagen med et foredrag om norske tenkemåter for studenter (og alle andre) som fant vegen til Høgskolen i Molde. Når kirkeklokka slo 12, var han på plass(en) igjen og fortalte hvordan mennesker i årevis har forsøkt å kontrollere verdens vannmasser og at elver, som tidligere har vært grunnlag for oppblomstring av samfunn, gjennom dagens klimaforandringer tørker inn og dermed også fjerner det samme grunnlaget.  Det er i det hele tatt en vannusikkerhetens tidsalder vi nå lever i.

Litt utpå ettermiddagen, ble trappa foran utePlassen fylt med masse flott skoleungdom - alle med sin egenskrevne tale i hånd. Det var klart for talekonkurranse og selv om ikke alle ville, var det noen som trosset sceneskrekken og turte å ta ordet! To vinnere ble tilslutt utpekt og skal konkurrere videre mot andre gode ungdomstalere i Ålesund.

Filosof og forsker, Henrik Syse, var dagens mann når folketalen skulle holdes. Velartikulert og morsom fikk han flere ganger publikum til å le og etter spennende musikalske innslag, fra folkemusikkensemblet Majorstuen og moldebandet Revolt V, ruslet flere fra publikum inn i retning Storyville for å få en opplæring i fortellingens kraft. Jan Kjærstad, som regnes som en av Nordens fremste forfattere, og Lars Petter Sveen som har høstet glitrende kritikker for sine romaner og i tillegg er blant de ti fremste norske forfatterne under 35 år, diskuterte ulike språklige virkemidler de bruker i sine bøker. I tillegg fikk også publikum vite hvordan man holder en kniv dersom man skal knivstikke noen, uten at vi trenger å gå nærmere inn på det...

I samarbeid med Dagbladet hadde et panel funnet frem til 30 låter som skulle være med i kappestriden om tittelen som tidenes norske sangtekst. I Teatret Vårt fredag kveld, spilte Knut Marius Djupvik og Josah, bestående av Jonas Høgset på gitar, Joachim Orvik på trommer og Sindre Klykken Håndlykken på bass, låtene som hadde blitt stemt fram til topp 5. De begynte med låten som kom på 5. plass - Karpe Diems 'Lett å være rebell i kjellerleiligheten din', deretter kom Lillebjørn Nilsens 'Snilleste gutt på sovesal 1', før Halvdan Sivertsens 'Nordaførr vårvise' og Jokke og Valentinernes 'To fulle menn' kom på henholdsvis bronse- og sølvplass. Den siste låten som ble spilt (og dermed også vinneren), var Erik Byes 'Vår herres klinkekule'.

Da forfatter og journalist, Linn Ullmann, forfatter og dikter, Naja Marie Aidt, og forfatter og litteraturkritiker, Kaja Schjerven Mollerin, inntok et fullsatt Storyville måtte det ekstra stoler til for å få plass til alle i publikum. Den store familiesamtalen utforsker familiens rolle i en persons liv; Vi ble født inn i en og vi danner nye familier når vi vokser opp. Familien har avgjørende betydning for hvem vi er og hvem vi blir. Ullmann og Aidt har begge kritikerroste utgivelser som går tett på deres egen familiehistorie og foredraget var vel verdt å få med seg.

Som på onsdag rundes dagen av på Tapp og Kork, denne gangen med Bjørnsonfestivalens Poesipub. Det er ventet fullt hus, så her lønner det seg å være tidlig ute om man vil ha bord.

— Hvorfor ble Norge så lite korrupt som det ble?

Kloke hoder: F.v. Terje Tvedt, Kjetil Bjorvatn, Anne Karin Sæther og Janne Haaland Matlary under vårt fremtidsseminar 'Norge i verden' i Teatret Vårt torsdag kveld. Foto: Sven Erik Skarsbø

Kloke hoder: F.v. Terje Tvedt, Kjetil Bjorvatn, Anne Karin Sæther og Janne Haaland Matlary under vårt fremtidsseminar 'Norge i verden' i Teatret Vårt torsdag kveld. Foto: Sven Erik Skarsbø

Publikum kunne legge igjen paraplyene hjemme og til og med sola tittet frem på festivalens andre dag. Her er en liten oppsummering av noen av torsdagens høydepunkter.

Av: Sunniva I. Nerbøvik

— Den største kunsten, er kunsten å huske, sa idehistoriker, forfatter og skribent, Hilde Østby, i forestillingen Å dykke etter sjøhester. Sammen med sin søster, Ylva Østby, nevropsykolog og forfatter, diskuterte de falske minner, kontroversielle teknikker brukt i politiavhør, hvordan folk kan huske ting de hadde glemt (eller som faktisk ikke hadde skjedd) og ga også gode studietips til studentene som befant seg i salen. De avrundet diskusjonen med å minne publikum på at evnen til å glemme ting burde ikke tas for gitt. Det hadde vært utrolig slitsomt å huske hver minste detalj, fra hver eneste dag i livet.

Dagens folketale ble holdt av litteraturviter og kjønnsforsker, Jørgen Lorentzen, som snakket om ytringsfriheten i Tyrkia. Han fortalte om journalister og andre sivile som sitter fengslet og det eneste de har gjort er å trykke 'like' eller skrive artikler kritiske mot retningen Tyrkia beveger seg i. Evelyn Osazuwa Rasmussens imponerende lange tankerekke fra når hun ser ut av et bussvindu fascinerte publikum foran utePlassen og Frida Ånnevik gav en liten smakebit på hva publikum til kveldens konsert kan vente seg. De står begge klare på scenen fra kl. 20, henholdsvis i Storyville og Teatret Vårt.

I samarbeid med Amnesty International Norge, sto en av Irans mest kjente forsvarsadvokater, Mohammad Mostafaei, klar på scenen i Teatret Vårt sammen med generalsekretær i Amnesty International Norge, John Peder Egenæs. Mostafaei har i mange år har kjempet for å omgjøre dødsdommer mot kvinner og mindreårige i hjemlandet og har sammen med Odd Myklebust utgikk boken I skyggen av Sharia. De diskuterte hvordan Mostafaeis arbeid fikk han i konflikt med regimet i landet, hans erfaringer med Sharialovene og menneskerettighetssituasjonen i dagens Iran.

Etter en rask omrigg var Teatret kun 30 minutter senere klart for vårt fremtidsseminar 'Norge i verden'. I panelet satt professor, forfatter og filmskaper Terje Tvedt, økonomiprofessor Kjetil Bjorvatn, forfatter Anne Karin Sæther og professor i internasjonal politikk, Janne Haaland Matlary var kyndige når de blant annet snakket om Norge som selvstendig stat, om landets sjel og hvilket land vi skal være fremover. Tvedt spurte også retorisk hvorfor Norge ble så lite korrupt som det ble, i forhold til andre land. Det var flere gode spørsmål fra salen og seminaret kunne gjerne fortsatt et godt stykke utover kvelden.

Klokken 21.30 skal Romanene i ilden - kritikerne tar ordet og det er gratis inngang til Kafe Kurt hvor Arne Borge, Frode Helmich Pedersen og Kaja Schjerven Mollerin står klare.

Årets Bjørnsonfestival er åpnet!

Engasjert: Moddi synger for dem som ikke kan synge selv. Han ønsker mer debatt rundt sensureringen av dikt og sanger og vil med sitt prosjekt UNSONGS løfte problemstillingen frem i lyset. Bilde: Sven Erik Skarsbø

Engasjert: Moddi synger for dem som ikke kan synge selv. Han ønsker mer debatt rundt sensureringen av dikt og sanger og vil med sitt prosjekt UNSONGS løfte problemstillingen frem i lyset. Bilde: Sven Erik Skarsbø

Årets første dag av Bjørnsonfestivalen 2017 nærmer seg slutten og for en dag det har vært! Det er vanskelig å skulle oppsummere, men her er et knippe av dagens høydepunkt.

Av: Sunniva I. Nerbøvik

Selv om ikke den offisielle åpningen var før kl. 15, hadde Knut Ødegård en liten tjuvstart med boklansering av sin splitter nye diktsamling Tida er inne. Forfatteren er nå inne i sitt femtiende (!) år som poet og er mer vital en noen gang. I en samtale, kyndig ledet av Øystein Hauge går Ødegård rett på dagens politiske scene.

Drøyt 475 publikummere hadde funnet veien gjennom regndråpene til festivalåpningen og til det som fra scenen ble karakterisert som perfekt litteraturvær. Årets første folketale ble holdt av Camilla Stoltenberg som stilte spørsmål ved hvorfor forskjellene mellom jenter og gutter, kvinner og menn fortsetter å øke uten at noen helt forstår hvorfor. Årets vinner av Bjørnsonstipendet, Marianne Clementine Håheim var stolt over å få ta i mot en pris i en by som helt fra hun var liten har vært svært viktig for henne. I tillegg var det innslag fra Moddi, elever fra Nordbyen skole, Beate Mordal, Martin Bredin og Ingvild Aas.

Gravejournalistene inntok Teatret Vårt og med fire SKUP-vinnere i panelet var det klart for et spennende seminar om hvordan noen av Norges beste journalister jobber med sine prosjekter. VG-journalistene Synnøve Åsebø og Mona Grivi Norman fortalte om den omfattende prosessen det var å få tak i alle detaljene som tilslutt avdekte den omfattende bruken av belter i norsk psykiatri. Eskil Engdal og Kjetil Sæther, journalister for Dagens Næringslivs magasin D2, skildret Jakten på Thunder som tok dem til 5 kontinenter og den overraskende oppdagelsen om at tjuvfisket i Antarktis faktisk var svært sofistikert og organisert miljøkriminalitet. Lokalavisa Romsdals Budstikke var også godt representert og redaktør Ole Bjørner Welde fortalte at selv om de har noe mindre ressurser er den lokal gravejournalistikken fortsatt et spennende felt for avisens journalister.

Moddi spilte foran et fullsatt Teatret Vårt og resultatet av hans tre år lange prosjekt, UNSONGS, med sanger som av ulike grunner har blitt dysset ned og glemt, fikk endelig komme frem i lyset. Artisten selv sa at det var deilig å endelig være tilbake i Molde, etter flere nesten turer som alle hadde endt på Vestnes.

For å avrunde en hendelsesrik dag arrangerte vi, sammen med Tapp & Kork, årets første samarbeidsprosjekt med byens ølpub, nemlig litteraturquiz og kro. Endre Ruset var quizmaster og det ble en ypperlig avsluttning på festivalens første dag.

Velkommen til familiearrangementet Barnas Trappefest på Bjørnsonfestivalen!

Lørdag 9.9 er det Barnas Trappefest på Plassen!

Bli med på aktivitetsløype med ordfabrikk, fortellerstund, kunstverksted om fabeldyr, barnebokoppgaver og familieforestillingen "Rødhette og ulven"(erstatter Vera Michaelsen og Bård Watn).

Fra 11.30: Oppmøte i Molde Bibliotek ved skranken i 1.etasje. Deltagerne blir med på aktivitetsløype inne på Plassen med fortellerstund og kunstverksted inkludert. Det blir premier til alle som deltar. Alle barna må følges av en voksen. Aktivitetsløypa stenger 12.50.

13.00: Familieforestillingen "Rødhette og ulven" på Bjørnsonfestivalens utescene.

Her møter publikum brødrene Grimms eventyr "Rødhette og Ulven" i et lekent og levende univers med musikk og sceniske effekter. I denne versjonen av den kjente fortellingen møter vi en tøff og egenrådig Rødhette, en ulv som ikke helt vet hvordan man får venner, samt flere nye, morsomme karakterer som dukker opp i skogen. Veien hjemmefra til Bestemors hus har aldri vært så fargerik og spennende!

Arrangementet passer best for barn mellom 4 - 8 år og er gratis.

Sponsor er Gjensidige Forsikring Nordmøre og Romsdal. Bakeriet Kneippen stiller med boller til deltagerne på aktivitetsløypa.

Samarbeidsparter er Bjørnsonfestivalen, Molde Bibliotek, Møre og Romsdal Kunstsenter og Teatret Vårt/Barneteatret Vårt.

Teamet bak "Rødhette og ulven" er:

Med: Gina Kruse Ludvigsen og Philip Bøckmann
Av: Charlotte Brænna og Lasse Vermeli
Manus: Andreas Preus Efskin
Musikalsk leder: Håvard Gressum Antonsen
Scenograf: Tine Røtnes
Foto og design: Mikkel Gythfeldt
Voice-over: Inger Teien (som Rødhettes mamma)

Hjertelig velkommen!

 

 

Bjørnsonfestivalen og Dagbladet kårer Norges beste sangtekst

– Sangteksten er den mest populære litteratursjangeren vi har. Samtidig snakkes det lite om hva som gjør sanglyrikken god, sier Arne Borge, litteraturkritiker og kunstnerisk rådgiver i Bjørnsonfestivalen.

Dette ønsker Bjørnsonfestivalen å gjøre noe med. I samarbeid med Dagbladet kårer de den beste norske sangteksten etter 1945. Det er første gang en slik kåring finner sted i Norge. En jury har plukket ut de 30 beste sangtekstene, som spenner fra Alf Prøysen til Vilde Tuv, fra Erik Bye til Jokke & Valentinerne, fra Kari Bremnes og Ola Bremnes til Karpe Diem.

– Det er gode grunner til å gjøre dette nå, påpeker Borge. Å skrive på norsk har igjen blitt naturlig for norske artister. Og så har jo som kjent Bob Dylan fått Nobelprisen i litteratur, noe som minner oss på at sanglyrikken ikke står tilbake for annen litteratur.

Fra lørdag 8. juli kan folket stemme på sin favoritt på Dagbladets nettsider: www.db.no/sangtekst og på Facebook. Avstemningen stenger søndag 20. august, og vinneren kunngjøres på arrangementet TIDENES NORSKE SANGTEKST på Bjørnsonfestivalen, fredag 8. september, kl. 17:30. Her blir det også en minikonsert med Knut Marius Djupvik og bandet JOSAH, som framfører de fem beste sangene.

Juryen har bestått av Frida Ånnevik, låtskriver og artist; Gisle Selnes, professor i allmenn litteraturvitenskap og forfatter av boka Den store sangen: Kapitler til en bok om Bob Dylan; Sigrid Hvidtsten, kulturredaktør i Dagbladet. Arne Borge har ledet juryen.

http://www.dagbladet.no/kultur/karing-hvem-har-skrevet-landets-beste-sangtekst/68471695

Kontaktinfo:

Kunstnerisk rådgiver i Bjørnsonfestivalen, Arne Borge, 95894047

Festivalsjef Johild Kosberg Bredin, 91149119

Årets program for barn og unge på Bjørnsonfestivalen 2017

I 2016 fikk 2000 barn og unge et litteraturtilbud fra Bjørnsonfestivalen. Årets program i Molde og Nesset ser ut til å bli like omfattende:

Verdenspremiere med forfatter og illustratør Anna Fiskes nye bok Hallo skogen! For 1. – 4. trinn

Forfatter Monica Isakstuen med Du lyver for ungdomskolene

Rapartist Son Of Light og produsent LPeeWee med ”Blake, Bjørnson, Bjerke og beatsa” for videregående skole

Aktivitetsløype og fortellerstund i samarbeid med Nesset Sparebank - aldersgruppe 4 - 8 år.

Barnas Trappefest på Plassen i samarbeid med Gjensidige - aldersgruppe 4 - 8 år.

Forfatter Harald Rosenløw Eeg med Kvartinger for 10.trinn + VGS. Han er også årets "Ungt Blikk"-forfatter for skoleåret 2017 - 2018 i samarbeid med Molde videregående skole.

Talekonkurransen Ta Ordet! i samarbeid med Universitetet i Bergen og de videregående skolene i Molde

Linnéa Myhre med "Uredd og livredd" i samtale med elever fra Molde videregående skole

Skolene vil bli kontaktet etter ferien med muligheter for å melde seg på de ulike programpostene. For de videregående skolene vil det også være mulig å få sterkt rabatterte billetter til det øvrige festivalprogrammet.

 

 

Folketalerne 2017

Camilla Stoltenberg, Robert Mood og Henrik Syse er folketalere på årets Bjørnsonfestival.

På Bjørnsonfestivalens åpningsarrangement onsdag 6.9 kl 15.00 er Camilla Stoltenberg årets første folketaler. Hun er direktør for Folkehelseinstituttet og vil holde tale med tittelen ”Guttegæern”. MODDI spiller en smakebit fra kveldens konsert og Møremusikarane Beate Mordal og Martin Bredin bidrar med feiende flott opera. Festivalsjef Johild Kosberg Bredin åpner festivalen sammen med barn fra Nordbyen skole og Bjørnsonstipendet skal deles ut til det unge skrivetalentet Marianne Clementine Håheim. Rektor ved Molde Kulturskole, Ingvild Aas, leder arrangementet. 

Torsdagens folketaler blir annonsert i løpet av sommeren. Spelemannvinner 2017 i kategorien viser, Frida Ånnevik, spiller og vi får besøk av årets verdensmester i poesislam Evelyn Rasmussen Osazuwa. Kultursjef i Molde, Janny Meese, er dagens programleder.

Årets tredje folketaler fra Bjørnsonfestivalens utescene er en av Norges mest kjente filosofer, Henrik Syse. Folkemusikkgruppa Majorstuen spiller med fræningen Jorun Marie Kvernberg i spissen, vi får møte ungdomsvinnerne av årets talekonkurranse Ta Ordet! og aktuelle festivalforfattere stikker innom for en prat om kveldens begivenheter sammen med programleder og poet Henning H.Bergsvåg.

Lørdagens folketaler, tidligere generalløytnant Robert Mood, deltar aktivt i debatten omkring Norges forsvars- og beredskapsevne. Han er tildelt Stiftelsen Fritt Ords Pris i 2016 for å ha vist stort ytringsmot i kritiske debatter om Forsvarets rolle i samfunnet. Arrangementet vil også inneholde Speakers Corner med ulike interesseorganisasjoner i Molde og gutta fra Midt i livet 2 gir oss en statusrapport om nettopp livet og ikke minst; kjærligheten.

Fullstendig program og festivalavis er tilgjengelig på www.bjornsonfestivalen.no fra 15.7 og billettsalget starter på samme sted og samme dag kl 07.00.

Festivalprogrammet i Nesset er klart!

Menneskerettighetsadvokaten Mohammad Mostafaei, forfatter Svein Sæter, filmskaper Erik Poppe, fotograf Morten Krogvold, idéhistoriker Siv Frøydis Berg og forfatter og musiker Tore Renberg skal besøke henholdsvis Nesset Prestegard, Nesset Folkebibliotek og delta på Litteraturcruiset på Eikesdalsvatnet.

-Vi er glade for å kunne presentere sterke navn til festivalprogrammet i Bjørnsons hjemkommune. Nesset er en viktig arena for Bjørnsonfestivalen og vi håper at prosessen med å bli en samlet kommune vil gjøre samarbeidet om festivalen enda tettere framover, sier festivalsjef Johild Kosberg Bredin.

Fortiden stemmer - Historisk kveld på Nesset Folkebibliotek torsdag 7.9

Det fysiske brevet som sendes i posten fra dør til dør er definitivt på vikende front. Epost, mobilkommunikasjon og videochat sørger for at vi kan nå hverandre over hele verden i løpet av sekunder.

Siv Frøydis Berg fra Nasjonalbiblioteket har arbeidet med brevet som sjanger og historisk kilde. På arrangementet ”Fortidens stemmer” får vi høre henne fortelle om og lese fra Nasjonalbibliotekets samlinger av historiske brev, som gir oss unike innblikk i menneskers liv helt tilbake til 1300-tallet.

I skyggen av sharia - Litteraturkveld på Nesset Prestegard fredag 8.9

Mohammad Mostafaei er en av Irans mest kjente forsvarsadvokater og kjempet i mange år for å omgjøre dødsdommer mot kvinner og mindreårige i hjemlandet. Flere av sakene hans fikk stor internasjonal oppmerksomhet, blant disse var kampen for Sakineh Mohammadi Ashtiani, som ble dømt til døden ved steining for utroskap. Arbeidet førte ham stadig i konflikt med regimet, og i 2010 flyktet han til Norge. På Bjørnsonfestivalen i Nesset snakker Mostafaei om sin nye bok I skyggen av sharia som han har skrevet sammen med Odd Myklebust. Oppveksten i Teheran, møtet med sharialovene, erfaringene fra arbeidet med dødsdømte og dagens menneskerettighetssituasjon i Iran er blant temaene. Samtalen ledes av forfatter Svein Sæter.

Prestegardslørdag 9.9

Det blir gudstjeneste, åpen café, omvisning på Nesset Prestegard og utstilling med fotografier av Luca Berti, etterfulgt av programmene Forfatterportretter og Kongens nei.

Forfatterportretter – Fra kobberstikk til silverprints

Siden tidlig i trykkekunstens historie har portrettet av forfatteren vært en viktig del av bokkulturen. Ofte skrivende, gjerne melankolsk og drømmende, ser vi forfatterne i bøker, aviser og på reklameplakater. Mange kjente bildeskapere har vært med på å visualisere norske forfattere. Hva har bildene å fortelle oss? Kan de være innganger til tekstens litterære univers?

Morten Krogvold har fotografert mange av samtidens mest profilerte forfattere og sammen med Arthur Tennøe fra Nasjonalbiblioteket viser han eksempler og samtaler om både historiske portretter og eget kunstnerisk arbeid med forfattere som motiv.

Kongens nei

Erik Poppe er en av Norges aller mest kjente filmskapere og hans hittil største suksess, Kongens nei, ble sett av over 700 000 nordmenn i 2016. Filmen skildrer tre dramatiske døgn i Norges historie med Kong Haakons vanskelige valg etter Tysklands invasjon av Norge natt til 9.april 1940 og kongefamiliens flukt fra den tyske krigsmakten.

På Nesset Prestegard viser Erik Poppe filmklipp og forteller om prosessen fra idé til ferdig spillefilm.

Litteraturcruise på Eikesdalsvatnet

Bjørnsonfestivalens litteraturcruise på Eikesdalsvatnet er en svært populær tradisjon, og i år har vi gleden av å kunne presentere en av våre aller mest kjente forfattere, Tore Renberg, som gjest. Han er også musiker og vil både framføre egne låter og fortelle fra sitt forfatterskap på båtturen.

På veien til Eikesdalsvatnet blir det besøk ved Arnesteinen med Bjørnsontekster lest av skuespiller Valborg Frøysnes fra Teatret Vårt. 

Billetter og fullstendig program legges ut 15.7 på denne nettsiden.

Journalistikkseminar, nytt familiekonsept og sterke forfatternavn fra Møre og Romsdal til årets Bjørnsonfestival

Lars Petter Sveen fra Fræna, Linnéa Myhre fra Molde, Nils-Øivind Haagensen fra Ålesund og Mari Ulset fra Tingvoll er forfattere fra fylket som alle har markert seg tidlig i sin karriere og som i år er festivalaktuelle på Bjørnsonfestivalen. Poetene Endre Ruset og Knut Ødegård, begge fra Molde, kommer med nye diktsamlinger høsten 2017 som presenteres med lanseringsarrangement og på poesipub.

Lars Petter Sveen slo igjennom med romanen Guds Barn, og han er bokaktuell høsten 2017 med romanen Fem stjerner. På Bjørnsonfestivalen møter vi Lars Petter i samtale med biskop Ingeborg Midttømme om blant annet kampen mellom det gode og det onde og om betydningen av våre valg. Forfatteren fra Fræna skal i tillegg samtale med den kritikerroste forfatterkollegaen Jan Kjærstad. Kjærstad er også romanaktuell i høst og begge legger seg tett opptil virkelige hendelser i sine nye bøker. Kjærstads nye roman har tittelen ”Berge” og beskriver en terrorhandling i Norge i 2008. Sveen skriver om fem somaliske menn som flykter gjennom Afrika.

Linnéa Myhre har et betydelig publikum særlig blant unge lesere og romanen Hver gang du forlater meg er en kjærlighetsroman om det utrolig såre i at én elsker mer enn den andre. På Bjørnsonfestivalen blir Linnéa intervjuet av ungdommer fra Molde.

Menn som skriver om relasjonen til barn er ikke så vanlig i norsk litteratur, men Nils-Øivind Haagensen skildrer i romanen Er hun din? hvordan samtalene mellom seks år gamle Eira og hovedpersonen Are er til berikelse for dem begge. Haagensen er også poet og skal blant annet delta på Bjørnsonfestivalens poesipub, som er et nytt konsept på årets festival i samarbeid med utestedet Tapp&Kork.

Mari Ulset skriver skarpt om våre hverdagsliv og om hvor vanskelig vi kan ha for å se andre i vår egen travelhet. ”Fasaden står i fare for å bli en fadese” skrev en av kritikerne om overflateskildringene i romanen Slik lever vi her.

Bjørnsonfestivalens trappefest

Festivallørdagen får et nytt familiearrangement i år: Bjørnsonfestivalens trappefest.

Prosjektet kan realiseres med ny festivalsponsor med på laget, nemlig Gjensidige. Det blir aktivitetsløype om bøker og ordlek både ute og inne på Plassen, fortellerstund og til slutt familieforestilling fra Bjørnsonfestivalens utescene med forfatter Vera Michaelsen og musiker Bård Watn fra Molde. Molde Bibliotek er samarbeidspartner i prosjektet.

Ungt blikk 2017

Årets Ungt Blikk-forfatter er Harald Rosenløw Eeg. Han er filmmanusforfatter og har skrevet manus til bl.a Bølgen og Kongens nei. Han er også forfatter av populære ungdomsbøker og vil i tillegg til å delta på Ungt blikkprosjektet besøke elever med utgangspunkt i hans siste bok; Kvartinger.

Ungt blikk er et samarbeid mellom Bjørnsonfestivalen og Molde videregående skole der elevene arbeider et helt år med én forfatters verk som de tolker gjennom egen kunstneriske uttrykk.

Seminar om gravende journalistikk

Årets SKUP-vinnere fra VG, Synnøve Åsebø og Mona Grivi Norman, kommer til festivalen for å fortelle om arbeidet sitt med vinnersaken ”Tvangsprotokollene” – om tvangsbruk i psykiatrien i Norge. Journalist Eskil Engdal forteller om bokprosjektet Jakten på Thunder, som er historien om rovfiske på verdenshavene og om kampen for å stoppe dette. Romsdals Budstikke deltar også på seminaret som er et samarbeid mellom Bjørnsonfestivalen, Molde Bibliotek og Norsk Biblioteksforening.

Årets festivalavis med komplett program kommer 15.7 og samme dag starter billettsalget på nett.

Tidligere har festivalen sluppet følgende deltagere:

Per Petterson, Linn Ullmann, Jan Kjærstad, Tore Renberg, Vigdis Hjorth, Henrik Syse, MODDI, Frida Ånnevik, Majorstuen, Erik Poppe, Morten Krogvold, Jenny Erpenbeck, Ali Smith, Linda Boström Knausgård, Terje Tvedt, Steve Sem-Sandberg, Henrik Thune, Arne&Carlos m.fl.

Neste presseslipp kommer i slutten av juni og vil inneholde årets folketalere, festivalprogrammet i Nesset, skoleprogrammet og et helt nytt samarbeidskonsept.

Vinneren av Bjørnsonstipendet 2017: Marianne Clementine Håheim

Foto: Andreas Eikeseth Nygjerd

Bjørnsonstipendet for 2017 tildeles Marianne Clementine Håheim. Stipendet på 25.000 kroner blir utdelt under åpningen av Bjørnsonfestivalen i Molde 6. September kl 15.00.

Bjørnson-stipendet skal gå til en forfatter det er grunn til å knytte betydelige forventninger til.

- Med romanen Svart belte setter Håheim ord på noe som ikke alltid er så lett å snakke om, sykdommen anoreksi, sier Trine Stensen i Bokhandlerforeningen. - Det er både vondt å lese og detaljert skildret, men desto viktigere at det blir lest, fortsetter Stensen.

- Norges forfattertalenter fortjener plass og taletid i offentligheten og vi vil gjerne bidra til dette, sier Johild Kosberg Bredin, festivalsjef for Bjørnsonfestivalen. - Marianne Clementine Håheims forfatterstemme skiller seg ut fra mengden og fortjener å bli lest av et stort publikum. Vi er stolte av å åpne Bjørnsonfestivalen med å tildele stipendet til henne.

I løpet av festivalen vil det muligheter til å møte Bjørnsonstipendvinneren både til scenesamtale og på morgenarrangementet Fole god bok til frokost. Marianne Clementine Håheim skal samtale om romanen Svart belte med forfatter og tidligere stipendvinner Endre Ruset på festivalens åpningsdag. Hun skal også bidra til morgenarrangementet Fole god bok til frokost ved å fortelle om sine egne litteraturfavoritter, samt lese fra egne tekster.

Marianne Clementine Håheim (f.1987) debuterte med Bilydar i 2012 og ble kalt landets rockepoet. Svart belte er Håheims første roman. I sin tid satte Patti Smith ord på det unge ved å vise skaperkraft, kjærlighet og destruksjon. Det går en linje fra Patti Smiths poetiske prosa og fram til Marianne Clemetine Håheims språklige kraft.

Om Bjørnsonstipendet

Stipendet tildeles en forfatter det er grunn til å knytte betydelige forventninger til og som fortrinnsvis er i etableringsfasen. Stipendet er på kr 25.000 og blir delt ut av Trine Stensen fra Bokhandlerforeningens under åpningen av Bjørnsonfestivalen i Molde 6.9 kl 15.00. Det er det litterære råd i Forfatterforeningen som utgjør juryen i samarbeid med Bjørnsonfestivalen og Bokhandlerforeningen.

Tidligere vinnere av Bjørnsonstipendet er: 

Tiril Broch Aakre (2016) Anna Kleiva (2015) Ida Hegazi Høyer (2014) Eivind Hofstad Evjemo (2013) Erlend O.Nøtvedt (2012) Jan Roar Leikvoll (2011) Sigmund Løvåsen (2010) Inger Bråtveit (2009) Vemund Solheim Ådland (2008) Mirjam Kristensen (2007) Gunnhild Øyehaug (2006) Endre Ruset (2005) Carl Frode Tiller (2004) Johan Harstad (2003) Mathias Faldbakken (2002 Steinar Opstad (2001) Annette Mattsson (2000) Karl Ove Knausgård (1999) Steinar Løding (1998) og Erlend Aas (1997)

Vi gratulerer Marianne Clementine Håheim med Bjørnsonstipendet 2017!

Kontaktpersoner:

Trine Stensen, administrerende direktør i Bokhandlerforeningen, 950 60 117

Johild Kosberg Bredin, festivalsjef Bjørnsonfestivalen, 91 14 91 19

Ingeri Engelstad, Oktober forlag, 922 32 588

Årets første festivalnyheter fra Bjørnsonfestivalen 2017 er klare!

De første nyhetene fra Bjørnsonfestivalen 6. - 10.9.17 er klare!

Årets festival har valgt følgende tre tema:

"Norge i verden", "Familien og våre nærmeste" og "VALG: Retorikk"

De tre temaene vil få et spesielt fokus gjennom flere arrangement, men festivalen vil til sammen inneholde ca 80 ulike programposter i løpet av fem dager. Fjorårets festival hadde et publikumstall på ca 11 000.

Andre aktuelle festivalforfattere og deltagere er Linn Ullmann, Jenny Erpenbeck, Vigdis Hjorth, Terje Tvedt, Tore Renberg, Henrik Syse, Ali Smith, Linda Boström Knausgård, MODDI, Majorstuen, Arne&Carlos, Frida Ånnevik, Erik Poppe og Steve Sem-Sandberg.

Pressebilder: https://www.dropbox.com/sh/n3qsowjh9q4fra8/AACOuNKNupKPiE8pB10Yzt1ra?dl=0

MER OM PROGRAMMET:

"Norge i verden" er, i tillegg til å være et av festivalens tema, tittelen på Bjørnsonfestivalens framtidsseminar 2017. 

Hva kjennetegner vår verdensforståelse, og hvordan ser andre på oss? Hvordan kan vi posisjonere oss for fremtiden i en verden som er i stadig raskere endring?

Deltagere og tema på seminaret er bl.a:

Henrik Thune, direktør ved NOREF, Senter for internasjonal konfliktløsning: Geopolitiske endringer og hvordan Norge kan markere seg globalt i fremtiden. 

Terje Tvedt, professor ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen: Hva kjennetegner den norske verdensforståelsen? Hvilke utfordringer har den norske tenkemåten i møte med stormaktenes tenkemåte?

Kjetil Bjorvatn, professor i økonomi ved Norges handelshøgskole i Bergen: Større gap mellom rike og fattige er et økende problem på verdensbasis, men enn så lenge preges de nordiske landene av relativt små ulikheter. På hvilken måte kan den nordiske modellen bidra til å posisjonere Norge internasjonalt?

Norge som miljønasjon og oljenasjon- en umulig strategi?

Foredrag med professor Terje Tvedt om  "VANN - I vannusikkerhetens tidsalder" er et annet sentralt festivalarrangement. Vann er avgjørende for alt liv og for hvordan vi organiserer vårt samfunnsliv. Hva vil skje i en verden der vann kan bli en knapphetsressurs globalt?

To av Norges fremste filosofer, Henrik Syse og Arne Johan Vetlesen møtes til en samtale om økonomisk og sosial ulikhet - "Ulikhet på godt og vondt". Økende økonomiske og sosiale ulikheter er en utfordring både innad i land og mellom land. I hvilken grad er likhet ønskelig/mulig? Kan ulikhet være rettferdig? I hvilken grad medfører høy grad av økonomiske og sosial velstand moralske og politiske forpliktelser i forhold til andre som ikke har like mye?

"Familien og våre nærmeste"

Familien og forholdet til våre nærmeste har vært tema i flere av de sterkeste romanene det siste året. De omhandler blant annet kjærlighetsforhold, dysfunksjonelle familier, maktforhold, generasjonsforskjeller, brudd og konflikter, sorg, omsorg for barn og lengselen etter barn. Vi retter fokus mot familien som mikrosamfunn og inspirasjonskilde, og to forfattere som har brukt familierelasjoner som utgangspunkt for flere romaner er Linn Ullmann og Vigdis Hjorth. De møtes til samtale på festivalen.

Andre festivalforfattere som er opptatt av relasjonene til våre nærmeste er

Agnar Lirhus – aktuell med "Liten kokebok"

Monica Isakstuen – fjorårets Brageprisvinner med "Vær snill mot dyrene"

Tore Renberg – "Du er så lys"

Linda Boström Knausgård – "Velkommen til Amerika"

Lina Wolff – "De polyglotta älskarna"

Ali Smith – "Begge deler"

 

"VALG: Retorikk"

Stortingsvalget 2017 finner sted mandag 11.9, dagen etter Bjørnsonfestivalen. Vi ser på vårt eget valg i Norge og på internasjonale hendelser med et spesielt blikk på språkbruk og retoriske virkemidler.

Professor i retorikk fra Universitetet i Bergen, Jens E. Kjeldsen, holder foredrag om politisk retorikk.

Bjørnsonfestivalen er arrangør for talekonkurransen "Ta Ordet!" i samarbeid med Molde VGS, Romsdal VGS og Universitetet i Bergen. Elevene skal konkurrere i å presentere årets beste tale fra Bjørnsonfestivalens utescene. 

Henrik Thune holder foredrag om hvordan språket vårt kan påvirke konfliktnivået nasjonalt og globalt

Årets konserter på Bjørnsonfestivalen er sterkt knyttet til tekstformidling og påvirkning fra litteraturen i det musikalske uttrykket.

Konseptet "Unsongs" med artisten MODDI har turnert Europa for fulle hus. På Bjørnsonfestivalen presenterer MODDI & Trondheimssolistene Quartett forbudte sanger fra hele verden som tolkes på mesterlig vis av den nordnorske artisten.

Konsert med årets Spelemannvinner i kategorien viser; Frida Ånnevik. 

Konsertforestillingen "SKRIBLE" med folkemusikkgruppa Majorstuen. Musikken i "SKRIBLE" er inspirert av tekster som musikerne har et spesielt forhold til og som de tolker med folkemusikken som utgangspunkt.

Festivalen presenterer i år et stjernelag av etablerte norske forfattere. Flere er aktuelle med utgivelser rett i forkant eller etterkant av festivalen, og publikum vil få muligheten til å høre utdrag fra nye tekster på arrangementet "ULEST" lørdag 9.9, samt å møte forfatterne på ulike arrangement i løpet av festivalen.

Per Petterson er aktuell med en gjendiktning av Louise Glück høsten 2017. Han har hatt stor suksess med sitt forfatterskap, både i Norge og i utlandet. 

Vigdis Hjorth har hatt et fantastisk forfatterår med sin siste utgivelse "Arv og miljø". Boka har vunnet flere priser, skapt heftig debatt og blitt beskrevet som en av forfatterens aller beste.

Jan Kjærstads nye roman er klar to uker før Bjørnsonfestivalen, og forfatteren vil medvirke i flere av festivalens arrangement.

Linn Ullmann skal være programleder for to av festivalens utenlandske gjester, samt delta i samtale med Vigdis Hjorth og programleder Kaja Schjerven Mollerin.

Årets internasjonale gjester:

Ali Smith i samtale med Linn Ullmann.

Jenny Erpenbeck, bokaktuell i Norge med romanen "Gå, gikk, har gått"

Steve Sem-Sandberg i samtale med Olaf Haagensen

Linda Boström Knausgård, romanaktuell med "Velkommen til Amerika"

Mohammad Mostafaei - aktuell med "I skyggen av sharia"

Lina Wolff  i samtale med Linn Ullmann. Hun mottok den svenske Augustprisen i 2016 og kommer på norsk i 2018.

Arrangement med tverrkunstneriske samarbeid:

Per Dybvig er årets festivalkunstner i samarbeid med Møre og Romsdal Kunstsenter

"Forfatterportretter" med fotograf Morten Krogvold og Arthur Tennøe fra Nasjonalbiblioteket

"Fortidens stemmer" er et arrangement om brevet som litterær sjanger i et samarbeid mellom Romsdalsmuseet og Nasjonalbiblioteket

"Kongens nei" med filmskaper Erik Poppe

"Arne og Carlos" - om design og inspirasjon fra håndarbeidsbøker. Dette arrangementet skal også gjennomføres på Averøya i samarbeid med lokal arrangør.

Bjørnsonfestivalens hovedarena er kulturhuset Plassen i Molde, samt Nesset Prestegard. 

Det kommer ytterligere to programslipp i løpet av mai og juni og disse vil bl.a inneholde årets folketalere, flere av årets festivalforfattere, festivalprogrammet i Nesset - Bjørnsons hjemkommune, årets Ungt Blikk-forfatter, Bjørnsonstipendet 2017, barne- og ungdomsprogrammet, samarbeidsprosjekter m.m.

Årets festivalavis er klar 15.7 og da legges også billettene ut for salg på www.bjornsonfestivalen.no.

Ta gjerne kontakt for ytterligere informasjon!

 

Johild Kosberg Bredin, festivalsjef 

Synnøve Haga, Bjørnsonfestivalens programråd

Mobil: 911 49 119

epost: johild@bjornsonfestivalen.no

 

 

 

Hans Olav Lahlum på Romsdalsturné

Prosjektet SamLES LITT gir litteraturtilbud til folkebibliotekene i Romsdal

Bjørnsonfestivalen har fått økonomisk støtte fra Møre og Romsdal Fylkeskommune og GassROR til å starte prosjektet SamLES LITT. Dette gir muligheten til å arrangere turnéer med ulike litteraturarrangement på folkebibliotekene i Romsdalskommunene. Fylkesbiblioteket er samarbeidspart og folkebibliotekene er lokale arrangører.

Førstemann ut er Hans Olav Lahlum som skal gjennomføre 8 arrangement på fire intense dager fra 12. - 15.3. Lahlum skal både holde foredrag om USA etter Trump og om krimbøkene sine. I tillegg skal han snakke om engelsk politikk på Høgskolen i Molde, delta på lunsjmøte med Bjørnsonfestivalens generalsponsor SMN og ha "Lunsj med Lahlum" i Kafé Kurt på Plassen i Molde.

Turnéprogrammet på bibliotekene finner du her:

Søndag 12.3 kl 19.00 Nesset Folkebibliotek: "USA med Trump. Hva skjedde og hva skjer nå?"

Mandag 13.3 kl 12.00 Kafé Kurt, Plassen, Molde: "Lunsj med Lahlum". NB! Åpen kafé fra 11.00 - 14.00

Mandag 13.3 kl 19.00 Aukra Folkebibliotek: "Krimkveld med Hans Olav Lahlum"

Tirsdag 14.3 kl 19.00 Midsund Skule, Storsalen: "Krimkveld med Hans Olav Lahlum"

Onsdag 15.3 kl 17.30 Fræna Folkebibliotek: "USA med Trump. Hva skjedde og hva skjer nå?"

Onsdag 15.3 kl 19.30 Eide Folkebibliotek: "Krimkveld med Hans Olav Lahlum"

 

Arrangementene er gratis.

Velkommen!

 

Takk for i år!

Da er Bjørnsonfestivalen 2016 over for denne gang og vi vil gjerne takke alle som har bidratt til årets festival. Vi er svært stolte av årets program, av våre utøvere og av våre frivillige som står på dag og natt for å gi festivalens deltagere og publikum en god opplevelse. Vi håper at publikum har funnet mange godbiter i form av blant annet forestillinger, diskusjoner, taler, forfattermøter, foredrag og utstillinger.

Under finner dere et lite utvalg av øyeblikk fra de siste dagene. Vi benytter også anledningen til å ønske hjertelig velkommen til Bjørnsonfestivalen 2017. Datoene er 6. - 10.9.2017! 

Alle bilder: Sven Erik Skarsbø

- Europafedrene ville snudd seg i graven!

Klare for debatt: Panelet på Europaseminaret i Teatret Vårt. F.v. journalist og forfatter, Sten Inge Jørgensen, professor i statsvitenskap, Øyvind Østerud, professor i sosialantropologi, Unni Wikan og forfatter Edvard Hoem. Debatten ble ledet av Christian Borch. Alle foto: Sven Erik Skarsbø.

Klare for debatt: Panelet på Europaseminaret i Teatret Vårt. F.v. journalist og forfatter, Sten Inge Jørgensen, professor i statsvitenskap, Øyvind Østerud, professor i sosialantropologi, Unni Wikan og forfatter Edvard Hoem. Debatten ble ledet av Christian Borch. Alle foto: Sven Erik Skarsbø.

Fem ekstra benkerader i salen måtte til for å gi plass til alle publikummerne på vårt Europaseminar, "Hvor går Europa?" i Teatret Vårt torsdag.

Bjørnsonfestivalen har i år tre hovedtemaer; mennesket og naturen, Europa og Tyskland. I en tid preget av kriser og mennesker drevet på flukt, var det svært aktuelt da Christian Borch, tidligere utenriksreporter, nyhetsanker, journalist og forfatter, torsdag kveld sto på scenen i Teatret Vårt for å lose publikum gjennom en to-timers debatt om Europas fremtid. Han ledet sitt kompetente debattpanel, bestående av forfatter Edvard Hoem, professor i sosialantropologi Unni Wikan, professor i statsvitenskap Øyvind Østerud og journalist og forfatter Sten Inge Jørgensen.

- Europavisjonen er inne i et paradigmeskifte, sier Edvard Hoem.

- Europafedrene, som Spinelli, Monnet og Churchill, ville nok snudd seg i graven om de hadde sett hvilken tilstand Europa er i i dag, tror Øyvind Østerud. 

Drømmen om Europa
Unni Wikan, som har tilbragt mye tid i Midt-Østen, er klar på at mediene formidler et, i beste fall, skjevt bilde av flyktningkrisen, men også av muslimer generelt. Videre forteller hun at mange av flyktningene som når Europas grenser, ikke er blant de fattigste i samfunnet.

- Majoriteten av dagens flyktninger er primært menn, mellom 15-27 år. De kommer fra steder som ikke praktiserer demokrati og å komme til Europa er en helt ny opplevelse for dem. De har andre utfordringer enn oss og de flykter, ikke fordi de vil, men fordi de har behov for beskyttelse. Det er enkelte som reagerer på at mange av menneskene som er drevet på flukt, faktisk har penger. Likevel er ikke det så rart - de fattigste må jo naturlig nok bli igjen i sine hjemland, ettersom prisen er svært høy for en billett på de overfylte og livsfarlige båtene til menneskesmuglerne, sier Wikan, før hun fortsetter,

- Det er viktig og huske at det ikke er en flyktningstrøm som nå ankommer Europa; det er mange, ulike individer. Det er viktig at vi respekterer dem!

Tysklands rolle
- Da Angela Merkel åpnet Tysklands grenser, trodde hun nok at flere av Europas land ville følge deres eksempel, men det viste seg at få gjorde nettopp det. Hun ønsket derfor videre at land skulle ta inn kvoter med flyktninger, at de enkelte landene skulle ta inn et vist antall flyktninger hver, sier Østerud.

- Men det mange ikke tenker på angående flyktningene, er at de er enkeltpersoner som har sin egen vilje. Vi kan ikke diktere hvilke land de skal dra til, ettersom de ikke lenger kan bo i sine hjemland, er det kanskje bestemte land de ønsker å bosette seg i, som de har tro på og kan se seg selv trives i, sier Wikan.

- Det som er spesielt i Tyskland, er hvor godt de har lykkes med integreringen. De har desentralisert krisen, altså den styres lokalt, ute i distriktene. Tyskland har en av de mest stabile økonomiene i Europa og selv om de har tatt i mot godt over 1 million flyktninger, går de fortsatt med flere millioner i overskudd, sier Østerud.

- Tyskland er generelt forskjellig fra de fleste landene i Europa. I tillegg til sin stabile økonomi, er mange av toppolitikerne de samme som for 20-30 år siden. Det er ikke uten grunn til at Tyskland på mange måter har blitt Europas navle, sier Jørgensen.

- Tysklands makt kommer ikke an på hva de gjør, men hva de andre ikke gjør, sier Østerud.

Økende frykt og arbeidsløshet
I takt med strømmen av flyktninger, kan det også virke som at det har blitt en økende tendens for fremmedfrykt.
- Mediene fremstiller muslimene som gruppe feil. Man blir jo skremt av det man ser i nyhetene, men det er jo menneskene i Midt-Østen som utsettes for flest terrorangrep, også av sin egen regjering. De som er med i terrorgrupper som IS, bør først og fremst regnes som ekstremister, heller enn muslimer, sier Wikan.

- Den arabiske våren ble jo startet av unge muslimer fra middelklassen. De hadde høyere utdanning og var vestligorienterte, men fant ikke arbeid i de arabiske landene. Det er jo heller de usikre og lavt utdannede som støtter opp om de radikale, sier Østerud.

Hva tror dere skjer i morgen? Hva vil skje med Europa, nå rett rundt hjørnet i vår nærmeste fremtid?, vil Borch vite. Klokken er nå blitt 19.12 og panelet har tilmålt tid for å få frem sine siste meninger før Borch erklærer debatten som over.

- I de fleste land er det et stort flertall for å fortsette de enkeltes medlemskap i EU. Denne krisen er først og fremst et resultat som følge av at nasjonalstatene ikke har gjort jobben sin. Dette er en suksessiv fortelling om kriser og at det har vært for høye ambisjoner. Dette har ført til splittelser blant befolkningen, sier Jørgensen.

- Det er ikke tvil om at de i samfunnet som er vanskeligst stilt, føler seg mest forlatt av regjeringene. Det er i det hele tatt større sosiale motsetninger enn tidligere og skylden sitter hos politikerne som ikke klarer å komme sammen for å løse Europas problemer, sier Østerud.

- Som jeg sa tidligere, begynner denne situasjonen å bli lik situasjonen i Midt-Østen. Det må gjøres tiltak for å reetablere tilliten til EU. De har sviktet de svakeste i samfunnet. På arabisk er ordet "politiker" et skjellsord og om vi fortsetter sånn som nå, er det nok ikke lenge til det blir det her også, sier Wikan.

- Hva med deg, Hoem, tror du Bjørnson ligger konstant og roterer i graven grunnet tilstandene i dagens Europa?, sier Borch. Publikum i salen ler.

- Jeg tror det er vanskelig å si nøyaktig hva han ville tenkt, men han hadde nok ikke vært fornøyd. Jeg tror at krisene har en tendens til å hekte seg sammen, avle hverandre og at en krise fører den neste med seg, sier Hoem.


Tekst: Sunniva Nerbøvik
Bilder: Sven Erik Skarsbø

Naturen er en mangelvare

Professor i biologi, Dag O. Hessen mener at det er stor verdi i den urørte naturen. Foto: Sven Erik Skarsbø

Professor i biologi, Dag O. Hessen mener at det er stor verdi i den urørte naturen. Foto: Sven Erik Skarsbø

I torsdagens folketale oppfordret professor i biologi, Dag O. Hessen, folk til å ikke undervurdere naturens verdi.

En turistbuss kjørte engang gjennom Valdres da turguiden plutselig ba bussjåføren stoppe. Sjåføren, som selv var fra Valdres, skjønte ikke hvorfor guiden ville stoppe nettopp der, hvor det ikke var noe spesielt å se.
- Why do you want to stop here? There's nothing to see here, spurte sjåføren.
- Well, that's the thing - we haven't seen 'nothing' before, sa guiden.

Biolog, Dag O. Hessen, er ikke i tvil om at naturen er viktig for menneskene. Han stiller seg uforstående til hvorfor noen synes det er en god idé å kutte navlestrengen fra naturen når vi er helt avhengig av den.

En kostbar seier
Han mimrer tilbake til da han i sin ungdom besøkte fuglefjellet på Runde. Da de kom frem til fjellet ble de møtt av et orkester. 200 000 hekkende krykkje, den største bestanden av skarv i tillegg til havsuler og lundefugler spilte for den unge biologspiren. Da han i fjor dro tilbake, sammen med sin sønn, var det stille. Kun lundefugler og havsuler hadde holdt stand mot naturen.

- På mange måter har vi "seiret" over naturen. Det er nå kommet til et punkt hvor vi må beskytte naturen fra oss, heller enn å beskytte oss fra den. Natur har i dag blitt en mangelvare, sier Hessen. Han nevner videre den betydelige nedgangen i biebestanden og hvordan det er et eksempel på hvor avhengige menneskene er av naturens hjelp.

Pollineringsindustri
- Uten biene, vil vi muligens bli tvunget til håndpollinering av for eksempel frukt og grønt. Hvis vi kunne satt et beløp på pollineringsindustrien, er den verdt omtrent € 150 millioner. Jeg hørte en gang om en kaffeplantasje, som i midten hadde en liten skogteig. Eierne ville gjerne hogge alle trærne på denne skogteigen, for å kunne utvide plantasjen. Heldigvis var det en gjeng med biologer tilstede som bestemte seg for å ta en nærmere titt på denne lille ansamlingen med skog, for å se hva som fantes der før de hogde det ned. Der fant de en bestand med villbier, som faktisk pollinerte hele kaffeplantasjen og uten dem hadde verdien på plantasjen vært lik null!, sier han.


Tekst: Sunniva Nerbøvik
Bilder: Sven Erik Skarsbø

Stående applaus for ≈ [tilnærmet lik]

Undrende: Rollefigurene Martina (Johanna Mørck), Peter (Lars Melsæter Rydjord) og Mani (Bjørnar Lisether Teigen) i teaterstykket ≈ [tilnærmet lik] ved Teatret Vårt. Foto: Arild Moen, Tingh Kommunikasjon

Undrende: Rollefigurene Martina (Johanna Mørck), Peter (Lars Melsæter Rydjord) og Mani (Bjørnar Lisether Teigen) i teaterstykket ≈ [tilnærmet lik] ved Teatret Vårt. Foto: Arild Moen, Tingh Kommunikasjon

Det er kjølig onsdag førmiddag, og vi møter en full sal på Plassen som sitter i spenning og venter på forestillingen Tilnærmet lik skal begynne. Aldersspennet er stort, det er alt fra skoleelever til pensjonister.

Tekst: Liv Madsøy, elev ved Medier og kommunikasjon, Molde vgs

Tilnærmet lik er en forestilling av den svenske dramatikeren og forfatteren Jonas Hassen Khemiri. Han vakte oppsikt da han kom med boken Et øye rødt, han har også mottatt anerkjennelse for sin andre roman, Montecore: en unik tiger.

I forestillingen møter vi hjemløse Peter, fra Peter går vi til Andrej som vil skape en buisnesskarriere, men har etnisiteten mot seg. Vi møter unge Martina som jobber i tippekiosken, og Mani som studerer økonomi på universitet, men som roter seg bort i virkeligheten. Vi får også et lite glimt av Freya som kanskje dyttet sin yngre, flinkere og flottere kollega under bussen.

Vi får også se litt til Andrej og lillebroren, om hvordan en sak alltid har to sider. De forteller begge to om hvordan de tolket samme sak. Andrej snakker pent om hvordan han snakket pent med lillebroren, og hvordan han trøstet han. Mens lillebroren har en stikk motsatt side, han snakker om hvordan Andrej slo han og kalte han stygge ting for han ga en uteligger sine 500 kr. Det blir stille i salen, og det er tydelig dette setter preg på publikummet.

Dette blir til sammen en fantastisk forestilling med mye latter og følelser. De fokuserer pengebruk og økonomi, og at man kan være lykkelige uten å ha så mye. Skuespillerne snakker som det skulle ha vært en god bok, skuespillet er fantastisk og gøy å se på.

De får stående applaus når forestillingen er ferdig, og publikummet er strålende fornøyd. 

God avkastning: Martinas økonomiske-jeg (Sara Fellmann), presten (Lars Melsæter Rydjord) og brudgommen, Mani (Bjørnar Lisether Teigen) har en økonomisk vri på bryllupsløftene sine. Foto: Arild Moen, TIngh Kommunikasjon.

God avkastning: Martinas økonomiske-jeg (Sara Fellmann), presten (Lars Melsæter Rydjord) og brudgommen, Mani (Bjørnar Lisether Teigen) har en økonomisk vri på bryllupsløftene sine. Foto: Arild Moen, TIngh Kommunikasjon.

Et møte med Kjell Westö

Kjell Westö i samtale med Synnøve Haga under "Møte med Kjell Westö" i Teatret Vårt onsdag kveld. Foto: Sven Erik Skarsbø.

Kjell Westö i samtale med Synnøve Haga under "Møte med Kjell Westö" i Teatret Vårt onsdag kveld. Foto: Sven Erik Skarsbø.

Onsdag kveld var det duket for forfattermøte med Kjell Westö i Teatret Vårt. Westö, en finlandsvensk forfatter, er regnet som en av Finlands fremste samtidsforfattere og vant Nordisk råds litteraturpris i 2014 for sin siste roman, Svik 1938.

Den kjedelige sannheten
Han startet sin karriere som journalist, men opplevde at det var vanskelig å hele tiden skulle rapportere sannheten.

- Under intervjuer, mens jeg lyttet til svarene på mine spørsmål, husker jeg ofte at jeg tenkte "Om han bare hadde sagt noe annet i steden, hadde dette vært mye mer spennende å skrive om". Jeg følte at det var vanskelig å ikke lyve - jeg ville fortelle gode historier heller enn sannheten, sier han til latter fra salen.

Kjærligheten til Helsingfors
Han debuterte i 1986 med diktsamlingen Tango Orange og har senere utgitt både novellesamlinger og flere romaner. Videre oppnådde han stor suksess med bokserien om Helsingfors, satt til tidlig 1900-tallet.

- Flere av bøkene dine finner sted i Helsingfors, hva er det med deg og denne byen?
- Jeg har et helt spesielt forhold til Helsingfors. Da jeg vokste opp, var familien min fattig og vi flyttet ofte; fra leilighet til leilighet og fra bydel til bydel. Min far jobbet mye og var den første i vår familie til å gå på høyskole. Jeg er den første i familien som er født i Helsingfors og min kjærlighet til byen skinner gjennom i bøkene mine. Men jeg har lovet mediene i Finland at det skal komme en roman hvor Helsingfors ikke er nevnt med ett ord, men jeg jobber fremdeles med den saken, sier Westö.
- Finske medier spekulerer i om Helsingfors var den egentlige hovedpersonen i boken min Der vi engang gikk

Antatt høydepunkt
- Hvorfor er romanen satt i 1938? Hva fikk deg til å velge nettopp dette året?
- Når jeg skulle skrive denne boken, visste jeg at den måtte være enten før 1939 eller etter 1945, altså før eller etter andre verdenskrig. Krigen er en sår tid i min familie, ettersom at jeg mistet både min morfar og farfar. Tanken var i utgangspunktet å skrive boken til året 1939 og at den skulle bli avsluttet på morgenen 30. november, en dato alle i Finland kjenner godt til, da dette var dagen Sovjetunionen angrep landet. Jeg hadde sett for meg at boken skulle gå over en tidsperiode på 18 måneder, men oppdaget at dette ble for lang tid i forhold til hvordan jeg hadde tenkt å skrive boken, forklarer han og sier videre at han har en fascinasjon for mennesker som ble født tidlig på 1900-tallet.
- Før de fylte tjue år, startet første verdenskrig og før de rakk å fylle 40, var andre verdenskrig et faktum. Tenk å leve under både Hitler og Stalin!

- Hvordan opplevde du det å få Nordisk råds litteraturpris?
- I Finland finnes det utrolig mange gode bøker og ser man lengre, til resten av Norden, er det enda flere. Jeg ble utrolig glad over å motta en slik pris. Samme kveld som jeg mottok prisen, lå jeg i sengen på hotellrommet mitt og tenkte at dette sannsynligvis var høydepunktet i min karriere og at herfra går det bare nedover, smiler Westö.


Tekst: Sunniva Nerbøvik
Bilder: Sven Erik Skarsbø