Facebook Instagram

Kvalitet og aktualitet - Disse kommer til Bjørnsonfestivalen!

Forfattere av ypperste kvalitet kombinert med samfunnsaktuelle tema er stikkord når Bjørnsonfestivalen inviterer til litteraturfest!

De første programnyhetene er klare, og sterke skjønnlitterære forfattere som palestinske Adania Shibli, irske Louise Kennedy, islandske Audur Ava Olafsdottir, Carl Frode Tiller, Lars Saabye Christensen og Vigdis Hjorth tar turen til Molde i september.
­-Bjørnsonfestivalen er for alle kultur-, litteratur- og samfunnsinteresserte, og vi tror dagens urolige situasjon gjør det viktigere enn noensinne å samle mennesker rundt kunnskap, frie ytringer og den gode samtalen, sier festivalsjef Johild Kosberg Bredin.

Aktuelle temaer
Mens de skjønnlitterære forfatterne fokuserer på sine siste romaner, får festivalen også en rekke sterke sakprosaforfattere på besøk. Blant temaene som blir belyst, er hvorvidt vi må jobbe mer med Hege Hellvik, Erling Holmøy og Linn Stalsberg. Situasjonen i Afghanistan settes under lupen av Ayesha Wolasmal, Kristian Berg Harpviken og Stig Arild Pettersen, og Hege Duckerts dypdykk i kvinnehistorien fortsetter - denne gangen med Katti Anker Møller som hovedperson.

Are Sende Osen gir oss historiske fakta og et skråblikk på norske vikingkonger og søsknene Ola, Kari og Lars Bremnes snakker om hvordan vi håndterer arven etter våre foreldre. I konserten «Store sanger på et lite språk» presenterer Lars Bremnes nye tolkninger av låt-tradisjoner fra populærkulturen, både i ny, nordnorsk språkdrakt og musikalsk utførelse.
-Programmet fylles opp av kvalitetsinnhold, og i første omgang slipper vi 16 av 80 arrangement med tilhørende billetter. Det er bare å følge med videre utover våren, sier Johild Kosberg Bredin

Eget lesesirkelarrangement
Nytt av året er et eget arrangement for lesesirkler og litteraturgrupper.
-Vi vet at det er mange lesesirkler i regionen, og disse blir invitert til å møte Vigdis Hjorth. Målet er å skape en sosial møteplass for leseglade knyttet til den siste romanen hennes «Gjentakelsen», sier Synnøve Haga som er kunstnerisk rådgiver hos Bjørnsonfestivalen.

Første programnyheter Bjørnsonfestivalen 2024, 4. - 8.september i Molde og Nesset:

Kjærlighet og trøbbel i Nord-Irland

I den prisvinnende romanen «Overtredelser» skriver irske Louise Kennedy intenst og levende om forbudt kjærlighet og brutale religiøse skillelinjer under den tretti år lange konflikten i Nord-Irland.

Belfast, Nord-Irland 1975: Da Cushla møter Michael på familiens pub, burde hun vite bedre enn å forelske seg. Hun er ung, singel og katolikk, mens han er protestant, tjue år eldre enn henne og gift. Handlingen i Louise Kennedys roman «Overtredelser» finner sted under «The Troubles», den lange, voldelige konflikten i Nord-Irland. Dette er en periode da religion, politikk og vold var tett sammenvevd, og sympatier med «de andre» kunne få alvorlige konsekvenser.

Med stor sans for tidskoloritt og detaljer skildrer Louise Kennedy trakassering, hat og intoleranse på begge sider av konflikten, men også kjærlighet, varme og mennesker som søker forsoning under voldelige og brutale omgivelser.

Louise Kennedy er selv fra Belfast og jobbet som kokk i 30 år før hun ble forfatter. På Bjørnsonfestivalen møter hun journalist og forfatter Hege Duckert til en samtale som vil foregå på engelsk.

Katti Anker Møller – Å bestemme over livet

Katti Anker Møller (1868-1945) var overklassedatteren og godseierfruen som ble utskjelt, latterliggjort og skandalisert for sin kamp for kvinners rett til prevensjon og abort. I tillegg arbeidet hun blant annet for å gi barn retten til fars navn og arv.

Gjennom ukjente dagboksnotater og brev følger vi den unge kvinnen inn i den politiske oppvåkningen. Tankene hennes om prevensjon og abort skaper voldsomme reaksjoner, og er så kontroversielle at selv søsteren bryter kontakten med henne. Hun dør i 1945, men i løpet av de tretti neste årene, endrer det norske samfunnet seg og følger i sporene hun gikk opp.

Med utgangspunkt i et stort og overraskende kildemateriale kommer Hege Duckert tett inn på livet til Møller. Med suverent blikk for detaljer og sin enestående evne til å se sammenhengen mellom det politiske og det personlige, forteller hun den medrivende historien om en av norgeshistoriens aller viktigste kvinner.

Arbeidarhjerte

Carl Frode Tiller fortel om sin rykande ferske roman «Arbeidarhjerte 1» i samtale med Endre Ruset. Romanen er den første av to bøker basert på forfattaren si eiga familiehistorie.

I år er det 20 år sidan Carl Frode Tiller mottok Bjørnsonstipendet. Han er ein av våre viktigaste samtidsforfattarar, og særleg «Innsirkling»-trilogien blir rekna som eit av 2000-talet sine fremste verk. Tiller er historikar og kombinerer gjerne analysar av historie og kultur med djup psykologisk innsikt. «Kven er vi, og kva gjer oss til dei vi er»? er spørsmål han vender tilbake til. «Arbeidarhjerte 1» kjem rett frå trykkeriet til Bjørnsonfestivalen, og på Plassen møter Carl Frode Tiller Endre Ruset for å snakke om arbeidet med boka.

Adania Shibli: En liten detalj

Møt den palestinske forfatteren Adania Shibli i en samtale om romanen «En liten detalj», om språk, makt, grenser og livet under okkupasjon og krig.

Den intense romanen «En liten detalj» er på vel hundre sider, men gjør likevel et sterkt og varig inntrykk på leseren. Fortellingen åpner med en skildring fra Negev-ørkenen sommeren 1949 der en gruppe israelske soldater har slått opp leir. De overfaller en gruppe beduiner, og en ung kvinne som tas til fange blir seinere drept. I vår tids Ramallah blir en annen ung kvinne besatt av denne historien når hun leser en notis om den i avisen. Hun legger ut på en risikabel ferd mot Negev for å finne ut hva som egentlig skjedde og må passere soldater og grenser langt bortenfor dem ID-kortet hennes gir adgang til. I et fortettet og sparsomt språk skriver Adania Shibli frem en dirrende uro og går til kjernen av den palestinske opplevelsen av både fordrivelse og berøvelse. I tillegg til å være forfatter har Adania Shibli en doktorgrad i medie- og kulturstudier.

Samtalen med henne ledes av journalist og forfatter Linn Stalsberg som tidligere i år kom ut med «Krig er forakt for liv. Et essay om fred».

Arrangementet gjennomføres på engelsk.

Skriveliv: Lars Saabye Christensen og Vigdis Hjorth

Til sammen har de skrevet flere enn 100 bøker!

Lars Saabye Christensen og Vigdis Hjorth deler tanker fra et langt forfatterliv og snakker om sine siste romaner «Herr Knapps uforrettede saker» og «Gjentakelsen».

Lars Saabye Christensen og Vigdis Hjorth har vært to av våre fremste og mest leste forfattere gjennom flere tiår. Begge skriver både klokt og morsomt om livet selv og får oss til å le, gråte og  tenke nye tanker om verden rundt oss. I Lars Saabye Christensens siste roman «Herr Knapps uforrettede saker» møter vi Manfred Knapp som strever med livets siste vers. Vigdis Hjorth skriver på sin side om en 16 år gammel jentes heftige ungdomstid i sin siste bok «Gjentakelsen».

På Bjørnsonfestivalen snakker de om romanene, om ungdom, alderdom og et langt liv som historiefortellere.

Molde & Nesset: The Nowhere Men

Nye møter med ikoniske Beatles-sanger

Spellemannvinner, jazzmusiker og komponist Helge Iberg har gravd seg inn i Beatles-skattkammeret og avdekket uante perler som ligger innhyllet i de kjente og kjære Beatles-låtenes grunnstoff. Er det jazz?

Er det klassisk? Nei, heller en fri og frekk miks av alle stilarter, men stadig er det Beatles!

Forfatter og Beatles-kjenner Lars Saabye Christensen leser dikt og poetiske tekster som er skreddersydd for konserten, sammen med personlige kommentarer fra sitt eget Beatles-univers.

Helge Iberg er både prisbelønnet klassisk komponist og har lang erfaring som jazzmusiker i samarbeid med kremen av norske jazzartister som Bendik Hofseth, Sidsel Endresen og Jens Petter Molvær.

Lars Saabye Christensen er en av Norges aller mest respekterte og populære forfattere med en omfattende og variert litterær produksjon. Han har mottatt Nordisk råds litteraturpris og en rekke andre utmerkelser. Hans oppvekstroman «Beatles» et av de viktigste tidsbildene fra andre halvdel av 1900-tallet.

EDEN – Et møte med Audur Ava Olafsdottir

Møt Alba. Singel språkviter med fast jobb på universitetet. Bereist og belest med livet på stell. Eller?

Romanen EDEN vant den islandske bokhandlerprisen i 2022, og er en underholdende, klok og medrivende roman om alt fra metoo og klimautfordringer til utdøende språk og lengselen etter fellesskap.

Da Alba brått befinner seg i en metoo-storm i Reykjavík, sier hun opp både jobben og leiligheten og flytter på landet. Her håper hun å gjøre bot for klimaavtrykket sitt ved å plante tusenvis av trær og etablere en paradisisk hage. På den nærmest treløse øya Island er dette ingen enkel sak, men Alba planter likevel trossig tre etter tre i den golde jorda. Samtidig dras hun, delvis mot sin vilje, inn i det lille lokalsamfunnet. Bøkene hennes om språkvitenskap selger som varmt hvetebrød på gjenbruksbutikken, og snart er Alba blitt islandsklærer for en gruppe flyktninger. Slik kommer unge Danyel inn i livet hennes.

Audur Ava Olafsdottir er en av Islands mest kjente og populære forfattere, og endelig kan vi ønske henne velkommen til Molde. Ved forrige anledning satte pandemien en stopper for reisen, men nå kommer hun – og til samtale møter hun selveste Vigdis Hjorth!

Arrangementet vil bli gjennomført på engelsk.

Vigdis Hjorth møter lesesirkler

Er du med i en lesesirkel? Vigdis Hjorth og regionens lesesirkler samles til samtale om hennes siste roman «Gjentakelsen» og livet som forfatter.

Vigdis Hjorth er en av våre mest leste, anerkjente og kritikerroste forfattere. Hun vil gjerne treffe regionens litteraturgrupper, og denne kvelden samler vi så mange av dem som mulig til et sosialt og uformelt arrangement med fokus på hennes siste roman. Boka har fått strålende anmeldelser, og nylig mottok Vigdis Hjorth Kritikerprisen for boka. I «Gjentakelsen» ser en voksen kvinne tilbake på livet sitt da hun var 16 år. Vigdis Hjorth skriver intenst og heftig om å skulle kysse for første gang, å skulle gjøre «det» for første gang, å drikke og kjenne rus i kroppen og å være på fest hos gutter i et rekkehus i Oslo. Alt mens en mor vokter over ungjenta som en hauk og kontrollerer henne langt utover det sunne og normale. Far er i bakgrunnen, og noe skurrer i familien. Vigdis Hjorts svarer på spørsmål om boka og livet som forfatter, og vi oppfordrer lesesirklene til å lese «Gjentakelsen» før Bjørnsonfestivalen. Litteraturgrupper som ønsker billetter kan sende en e-post til post@bjornsonfestivalen.no med antall deltakere. Arrangementet er gratis.

Hva skjer i Afghanistan?

Da Taliban erobret Kabul i august 2021, forlot verden Afghanistan. Hva kom egentlig ut av 20 år med internasjonal tilstedeværelse, og hva skal til for å skape bedre levekår for befolkningen i det krigsherjete landet?

Det er ikke lett å glemme TV-bildene: Store flokker med desperate mennesker som løper ved siden av et militærfly på rullebanen i Kabul. Folk som henger seg fast på det lettende flyet og faller i døden fra stor høyde. I august 2021 tog Taliban makten i Kabul, og verden forlot Afghanistan etter tjue år med internasjonalt nærvær. Ayesha Wolasmal ble igjen, og i boka «Tusen dager med Taliban» møter hun Taliban-ledere og mennesker i hele landet og forteller om hva som skjedde etter at verdens oppmerksomhet forsvant. Ayesha Wolasmal er oppvokst i Norge med afghanske foreldre, og i hele sitt voksne har hun reist inn og ut av Afghanistan som diplomat, hjelpearbeider, journalist og ansatt i forsvaret. På Bjørnsonfestivalen møter hun Kristian Berg Harpviken, forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO). Han har bodd i Afghanistan og studert utviklingen i landet i flere tiår. Sammen snakker de om hva som har skjedd siden Talibans overtakelse og de enorme utfordringene landet står overfor. Om krisene i økonomien og helsevesenet og om konsekvensene av alle årene med krig. Om Talibans politikk og oppslutningen deres, og begrunnelsen for å nekte jenter utdannelse. Samtalen ledes av Stig Arild Pettersen, journalist og forfatter.

vi jobbe mer?

Pensjonsalderen øker, vi blir flere eldre og mange hevder vi må jobbe både mer og lenger om vi skal ha råd til fremtidens velferd. Finnes det andre måter å tenke på?

Hege Hellvik er samfunnsgeograf og var småbarnsmor i 30-årene med en krevende konsulentjobb da hun var nær ved å kollapse. Hun innså at hun ønsket å jobbe sunnere, bedre og ikke minst mindre. Hun stilte spørsmål ved arbeidets innhold, mening og plass i livene våre, og i boka «Jobb mindre - lev mer» tar hun til orde for at det er mulig å både jobbe for en sterk velferdsstat og kollektive løsninger samtidig som man velger å tilbringe færre timer på jobb. Erling Holmøy er samfunnsøkonom og forsker ved Statistisk sentralbyrå og har studert konsekvenser av kortere arbeidstid. Sammen tenker de høyt om hvordan vi organiserer arbeidslivet, og hvilke konsekvenser redusert arbeidstid kan få for livskvalitet, skattlegging, forbruk og sysselsetting. Samtalen ledes av forfatter og journalist Linn Stalsberg.

Molde & Nesset: Store sanger på et lite språk

«Store sanger på et lite språk» er en konsertforestilling basert på legendariske sanger fra 30- tallet og frem til i dag. Artisten og låtskriveren Lars Bremnes har funnet frem noen av sine favorittlåter og gjendiktet dem til sitt språk: nordnorsk. Få med dere denne kjærlighetserklæringen til sangpoesien i nye og vitale versjoner!

I utvalget av låter finner vi komponister og låtskrivere som Joni Mitchell, Bob Dylan, Kern/Hammerstein, Jaques Brel og Taylor Swift(!).

Publikum får blant annet høre Lars sin nydelige versjon av «All The Things You Are», en perle av en låt, skrevet av Jerome Kern og Oscar Hammerstein. Låten er tidligere innspilt i kjente instrumentalversjoner av store navn som Chet Baker, Charlie Parker, og ikke minst i en praktfull vokalversjon av Ella Fitzgerald. Ikke alle vet at låta «Autumn Leaves» originalt er skrevet på fransk og har et hemmelig vers du aldri får høre på jazzklubben, eller at James Taylors «Fire And Rain» tar utgangspunkt i noe så dramatisk som et selvmord.

Fra scenen vil publikum få oppleve Lars Bremnes på vokal, gitar og saksofon, i samspill med musikerne Bernt Rune Stray på gitar, bass, piano og kor, og Anders Engen på perkusjon, piano, synth, banjo og kor. Sammen med regissør Ivar Tindberg, illustratør Stian Hole og musikerne har Lars skapt et poetisk, musikalsk rom, som det er en sann glede å få presentere for publikum.

Når du går

Kari, Ola og Lars rydder ut av dødsboet etter foreldrene sine. Ting fra et langt liv, hele barndomshjemmet, er stuet sammen i et mørkt lagerlokale. I et hjørne står et gammelt piano. Mammas piano. Husets hjerte. Men hvor gjør man av et gammelt, ustemt piano som har mistet eieren sin? Og hvem skal egentlig få finserviset som alle har lyst på?

De hjemløse gjenstandene forteller en historie og blir en reise tilbake til opprinnelsen, til plassen hvor kjærligheten til musikken, og ikke minst sangene, kommer fra.

Det er tid for å bestemme seg for hva man tar med seg videre og hva man legger igjen.

«Når du går» er en varm, humoristisk og rørende bok om sorg og å vokse opp i vakre Nord-Norge, om oppdagelsen av musikken og tilblivelsen av noen av vår tids aller mest folkekjære sanger.

På Bjørnsonfestivalen møtes søsknene Bremnes til samtale med programleder Hege Duckert.

Molde & Nesset: Kongerekka

Intriger, sex, brodermord, trolldom og blodige slag – Game of Thrones? Nei, vår egen norske vikinghistorie!

Bøkene om Kongerekka er basert på Are Sende Osens populærhistoriske podkast ved samme navn. På Bjørnsonfestivalen forteller han om de sentrale norske historieskikkelsene slik vi aldri har hørt om dem før, og fra førstemann, Harald Hårfagre, går det bokstavelig talt slag i slag fremover i historien.

Visste du at Harald Gråfell egentlig var Norges første influencer? Eller hvor mange koner Harald Hårfagre hadde? Dette er norsk allmennkunnskap, fortalt levende, sprelsk, anekdotisk og humoristisk – for deg som liker god historie!

Are Sende Osen opererer elegant og livlig i skjæringspunktet mellom folkeopplysning og humor, og er en av våre mest folkekjære og prisbelønte programledere.

Kristian Krohg-Sørensen er en prisbelønt og usedvanlig historieinteressert tegneserieskaper og illustratør, blant annet kjent for tegneseriebiografien om spritsmugleren Johannes «Gulosten» Andersen.

Når du går - med søsknene Bremnes og Hege Duckert.

Brynjulf Jung Tjønn på turné for Litteraturhus i Møre og Romsdal

Brynjulf Jung Tjønn skal på turné for Litteraturhus i Møre og Romsdal!

Han skal besøke ungdomskolar på dagtid, og i tillegg ha kveldsarrangement på eit utval bibliotek.

Brynjulf Jung Tjønn blei fødd i Sør-Korea, men vart adoptert til Norge og vaks opp som odelsgut i Sogn og Fjordane. Korleis var det for eit adoptivbarn å kome til landet vårt? Hadde ikkje alt vore betre om han var ein kvit, norsk mann? Då ville ikkje born ropt «Ching-chong-kinamann» etter han på gata eller spurt kor han eigentleg kjem frå.

I den sterke diktsamlinga «Kvit, norsk mann» skriv Brynjulf Jung Tjønn om oppveksten sin og draumen om å vere som alle andre. På turné for LiMR les han frå boka, gir publikum innblikk i utenforskap, ein fragmentert identitet, norsk rasisme og deler både kloke, triste og komiske refleksjoner om livet.

Brynjulf Jung Tjønn er forfatter, journalist og forlagsredaktør og har tidlegare skrive bøker for både born, ungdom og vaksne.

Publikum kan møte ham på arrangement her i april:

Aukra bibliotek, mandag 15.4 kl 19:00: Kvelds & Lyrikk, i samarbeid med Gossen Frilynde Ungdomslag

Surnadal bibliotek, tirsdag 16.4 kl 19:30

Meir info kjem om arrangement med Brynjulf på ny turnérunde i mai!

Arrangementa er gratis og åpne for alle!

Velkommen!

Vigdis Hjorth møter lesesirkler

Er du med i en lesesirkel? Har dere lyst til å lese Vigdis Hjorth sin siste roman «Gjentakelsen» nå i vår/sommer og møte henne i et eget arrangement under Bjørnsonfestivalen 4.-8. september? I så fall vil vi gjerne komme i kontakt med dere. 

Vi ønsker å samle flest mulig lesesirkler til et sosialt og uformelt arrangement fredag 6. september (vi kommer tilbake med klokkeslett). Dit kommer også Vigdis Hjort som vil snakke om arbeidet med «Gjentakelsen» og svare på spørsmål om romanen og livet som forfatter.

Vigdis Hjorth er en av våre mest leste, anerkjente og kritikerroste forfattere, og «Gjentakelsen» har fått strålende anmeldelser. Nylig mottok hun også Kritikerprisen for boka. I romanen møter vi en voksen kvinne som ser tilbake på livet sitt da hun var 16 år. Vigdis Hjorth skriver intenst og heftig om å skulle kysse for første gang, å drikke og kjenne rus i kroppen, å skulle gjøre «det» for første gang og å være på fest hos gutter i et rekkehus i Oslo. Alt mens moren vokter over ungjenta som en hauk og utøver en kontroll langt utover det sunne og normale. Faren er i bakgrunnen - noe skurrer i familien.

Om lesesirkelen deres vi være med – send oss en e-post til post@bjornsonfestivalen.no slik at vi kan opprette kontakt. Arrangementet vil være gratis.

 

Dei første vår-arrangementa i Litteraturhus i Møre og Romsdal er klare for turné!

Brit Bildøen: Gult farevarsel 

I sin siste roman «Gult farevarsel» tek forfattar Brit Bildøen lesaren med til fjells. På fjellgarden Instesetra skal Dorte og familien hennar feire foreldra sitt gullbryllaup. Men Dorte angrar så snart dei kjem fram. Det er sein haust, uvêret bryt laus og vegen vert sperra av ras. Familien blir stengd inne på setra, tett oppi kvarandre og saman med to tvilsame jegarar. Lite aner Dorte at raset berre er den første av ei rekkje hendingar familien aldri kjem til å gløyme. Brit Bildøen har skrive ein intens og spennande roman og snakkar om arbeidet med boka, familierelasjonar, eit stadig villare vêr og plassen vår i naturen.  

Brit Bildøen har skrive neste tjue bøker og har motatt ei rekkje prisar. Ho er utdanna bibliotekar og kjem frå Aukra.

Du kan møte Brit Bildøen på turné for Litteraturhus i Møre og Romsdal her:

Sunndal bibliotek, mandag 15.4 kl 19:30. Programleder er Svein Sæter.

Tingvoll bibliotek, tirsdag 16.4 kl 19:00. Programleder er Endre Ruset.

Hustadvika bibliotek, Elnesvågen onsdag 17.4 kl 19:00. Programleder er Øystein Hauge.

Aukra bibliotek torsdag 18.4 kl 19:00. Programleder er Synnøve Haga.

Fornyet samarbeidsavtale med generalsponsor Sparebank1 Nordmøre!

Bjørnsonfestivalen og SpareBank 1 Nordmøre fortsetter vårt gode samarbeid i to nye år!

Som vår generalsponsor har Sparebank1 Nordmøre bidratt med et supert engasjement og økonomisk støtte som gjør at vi kan samle et stort publikum til litteraturfest!

Avtalen inneholder også støtte til Litteraturhus i Møre og Romsdal, som formidler forfatterbesøk i hele fylket.

Tusen takk!!

Frivillig på Bjørnsonfestivalen

Opplev Bjørnsonfestivalen som frivillig - registreringen er åpen!

Festivalen har sine egne grupper av frivillige med stabsledere som har ansvaret for de ulike arenaene, scenografi, catering, festivalkontor, billettsalg, transport og kontakt med aktørene.

Bjørnsonfestivalen 2024 finner sted fra 4. - 8.9.24 i Molde og i Nesset. Vi trenger frivillige både på festivalen i Molde og i Nesset.

Du kan lese mer her.

Kvinnedagen 8.3: Ta grep om egen økonomi!

I forlengelse av 8.mars-toget som ender på Plassen, inviterer Bjørnsonfestivalen til arrangement om kvinner og økonomi. Kvinner tjener fremdeles mindre enn menn, vi sparer mindre og vi kommer ofte dårligst ut i samlivsbrudd. Hvordan havnet vi her? Det er på tide å ta grep om egen økonomi!

DN-journalist Anita Hoemsnes tar for seg følgende temaer:
- Krasjkurs i lønnsforhandlinger: Slik forhandler du lønn, parkerer hersketeknikker og unngår de klassiske forhandlingstabbene
- Slik tar dere pengepraten i forholdet og hindrer at økonomi blir kimen til konflikt
- Få pengene til å vokse med riktig sparing
- Pensjon: Det er stor sannsynlighet for at vi kvinner ender opp med å leve alene noen år når vi blir eldre. Da må vi ha en pensjon vi kan leve av.

Anita Hoemsnes er økonomijournalist og kommentator i Dagens Næringsliv og har skrevet om privatøkonomi og arbeidsliv i over 20 år. Hun har tidligere gitt ut boken «Penga og Livet – Ta grep om egen økonomi» sammen med kollega Jorun F. Aartun. Boka retter seg mot kvinner uansett hvor de er i livet - som student, på vei inn i din første jobb, i fast jobb, godt voksen eller pensjonist. Hoemsnes er også moderator og bidragsyter i Facebook-gruppa DN Kvinner – med over 45.000 medlemmer.

Foredraget starter kl 19:00 i sal Storyville, arrangementet er gratis, og fribilletter finner du her:

Fast etablering av Litteraturhus i Møre og Romsdal

Litteraturhus i Møre og Romsdal går frå prosjekt til fast finansiering etter vedtak i Kultur- og Folkehelseutvalet, Møre og Romsdal Fylkeskommune 6.2.

-Det er med stor glede og entusiasme vi kan slå fast at Litteraturhus i Møre og Romsdal blir eit varig tilbod til befolkninga i fylket vårt, seier festivalsjef i Bjørnsonfestivalen Johild Kosberg Bredin. -Samarbeid gir gode resultat, og med Nynorsk kultursentrum, Bjørnsonfestivalen, Møre og Romsdal fylkeskommune og biblioteka på same lag, får vi eit omfattande formidlingstilbod for litteratur nær der folk bur.

-Vi har ei lang ønskeliste over forfattarar og tema som vi vil presentere for publikum, og det er viktig og riktig å koble oss tett på biblioteka som naturlege møteplassar og samfunnsbyggjarar, seier Olav Øyehaug Opsvik, direktør for Nynorsk kultursentrum.

I løpet av dei kommande vekene skal nye kommuneavtalar på plass, og turnéplanlegginga kan starte. Alle dei deltakande kommunane får minimum tre arrangement per år. Tilbod med nynorsk litteratur og arrangement for barn og unge er prioritert.

Litteraturhus i Møre og Romsdal starta i 2017 som prosjektet SamLes LITT i Romsdalskommunane etter initiativ frå Bjørnsonfestivalen. Prosjektet vart utvida til heile fylket i 2020 med Nynorsk kultursentrum som ansvarleg koordinator for tilbodet på Sunnmøre, og Bjørnsonfestivalen på Nordmøre og i Romsdal.

Kommunane bidreg i styringsgruppa, deltek med innspel til programarbeidet og er lokale vertskap i alle litteraturhusa i fylket; biblioteka.

-Litteraturhus i Møre og Romsdal betyr mykje for biblioteka og for kulturtilbodet i små og store kommunar rundt om i heile fylket, seier biblioteksjef i Vestnes kommune, Vigdis Ødegård. -Spennet i tilbodet er stort og trekker stadig nye grupper inn i biblioteket.

-Folkebibliotek skal vere gratis og legg vekt på kvalitet, variasjon og aktualitet. Litteraturhus i Møre og Romsdal er med på gjere dette mogleg ved at alle biblioteka i fylket har tilgong til det same litteraturtilbodet, seier Eva Ulla Myren, bibliotekleiar for Harambiblioteka.

Møre og Romsdal fylkeskommune løyver 850 000,- årleg til prosjektet frå 2024, og i prosjektperioden har Kulturrådet, Fritt Ord, Sparebank1 Nordmøre, Sparebank1 SMN (Sunnmøre), GassROR IKS, Gjensidigestiftelsen, Sparebankstiftelsen SMN og kommunane bidrege til finanisieringa.

Samla årleg ramme er på om lag to millionar.

Christian Borch på turné for LiMR på Vestnes bibliotek hausten-23.

Foto: Vestnes bibliotek

 

Herborg Kråkevik tok med Juleroser på LIMR-turné på Sunnmøre, her på Ørsta folkebibliotek.

Foto: Tone Slenes, Nynorsk kultursentrum

Kongen, lova og landet

Foto: Hans Jørgen Brun

I år er det 750 år siden Kong Magnus Lagabøte samla heile det norske kongeriket under ei lov for fyrste gong. Dette blir markert med eit nasjonalt jubileum over heile landet.

 Magnus Lagabøtes landslov fungerte som lov i Norge i meir enn 400 år og er eit av dei viktigaste dokumenta vi har frå mellomalderen. Lova har i stor grad bidratt til å forme Norge slik vi kjenner landet vårt i dag, og med lova vart Norge for alvor transformert frå eit vikingsamfunn til eit gryande statssamfunn.

 Jørn Øyrehagen Sunde er professor i rettshistorie ved Institutt for offentleg rett i Oslo, forskar på Nasjonalbiblioteket, og den fremste eksperten på Landslova av 1274. Boka «Kongen, lova og landet» er eit formidabelt verk, der Øyrehagen Sunde skriv fram ein mann og ei tid som er overraskande attkjenneleg og moderne, internasjonalt orientert og jordnær på same tid.

 Les mer om jubileet her https://www.nb.no/landslovjubileet2024/

Arrangementet er eit samarbeid mellom Kirkefestuka i Molde og Bjørnsonfestivalen

Molde Domkirke 14.3 kl 19:00

Pris: 100,- inklusive gebyr

Billettane vil også vere tilgjengelege «i døra» fra kl 18:30.

Velkommen!

Sterke publikumstall for 2023!

Bjørnsonfestivalens frivillige, foto: Øystein Eik

Vi oppsummerer 2023 med sterke publikumstall!

27 270 mennesker har deltatt på tilbud fra Bjørnsonfestivalen i løpet av 2023, noe som er ny rekord!

Tusen takk til alle som ville høre og se, til alle våre fantastiske frivillige, til trofaste støttespillere og samarbeidsparter, og en stor hyllest til alle forfatterne og kunstnerne som har bidratt beste vis!

Selve festivaluka samlet 12 813 fordelt på 87 ulike arrangement både i Molde og i Nesset, mens helårsarrangementene på Plassen landet på 1 633.

Foto: Bjørnsonfestivalen/Øystein Eik

Oversikt over forfattere på turné i Litteraturhus i Møre og Romsdal 2023

Litteraturhus i Møre og Romsdal nådde ut til 4 745 på bibliotekene i hele fylket, gjennomført i samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune, Nynorsk kultursentrum og alle bibliotekene.

Vi er også veldig glade for at skoleproduksjonene våre når ut over fylkets grenser, og i 2023 fikk 8 079 elever i DKS Viken møte “Blake, Bjørnson, Bjerke og beatsa” med Son Of Light og LPeeWee på scena.



Mardøla 1970 - Aksjonen som endra Norge

Arkivfoto fra Mardølaaksjonen

Den sensasjonelle Mardøla-aksjonen i Eikesdalsfjella var «alle miljøaksjonars mor». Hør historia om verdas første sivile ulydigheitsaksjon for å verne natur.

Sommaren 1970 tok reporterar frå New York Times og Der Spiegel seg opp i fjerne, romsdalske fjell. Der hadde aksjonistar sett seg i vegen for utbygginga av den berømte Mardalsfossen og enda eit «vasstjuveri» frå dalføret. Noko slikt var aldri sett.
Blant aksjonistane var ni år gamle Marit Wadsten. No har ho skrive den aller første dokumentarboka om Mardøla-aksjonen: «Mardøla 1970. Aksjonen som endra Norge».
Møt Marit i samtale med bokas redaktør Svein Sæter, som også har skrive manuset til den sterkt kritikarroste musikalen «Spelet om Mardøla».
- Aksjonen tapte kampen om fossen og vatnet, men endra norsk miljøpolitikk for alltid. Berre to år seinare fekk Norge verdas første miljøverndepartement. Samtidig starta arbeidet med ein verneplan for vassdrag, seier Marit Wadsten.
Økofilosofen Sigmund Kvaløy Setreng bidrog sterkt til at Mardøla-aksjonen vart ein unik allianse mellom bygdefolk og tilreisande. Blant dei sistnemnte var ein busslast aksjonistar direkte frå jazzfestivalen i Molde.
Under arrangementet fredag 9. februar blir det vist bilde frå aksjonen, og boka «Mardøla 1970» er å få kjøpt.

Arrangementet er gratis og med fritt oppmøte for alle.
Stad: Kafé Kurt
Hjarteleg velkomne!

Marit Wadsten og Svein Sæter

26.1.24 kl 21:15: EKSTRA FORESTILLING: UTSELD!

UTSELD: På grunn av stor interesse blir det ekstra framsyning 26.1 kl 21:15 i sal Storyville på Plassen!

Høyrt masse om nobelprisvinnar Jon Fosse, men aldri lest han? Lest Fosse, men er nysgjerrig på mannen?

Velkommen til «Fosse for dumskallar», noko så sjeldant som ei lys og lett Fosse-forestilling!

«Fosse for dumskallar» er forteljingar, analysar og anekdotar om det største fenomenet som nokonsinne har kome frå Hardanger. Verdas fyrste nobelprisvinner med nynorsk som hovudmål!

Kven er han, kva skriv han, korleis skriv han, og kva var det eigentleg som skjedde då mannen som aldri skulle skriva for teater, over natta vart ein verdsberømt dramatikar?

Kva er forholdet hans til komma, komle og bilkøyring? Og ikkje minst: Er Fosse så forbanna utilgjengeleg som folk skal ha det til?

Dette er dumskallens inngangbillett til Fosseriket. Og jamvel den vidarekomne kan henta med seg nokre nyttige studiepoeng.

Linda Eide har jobba som journalist og programleiar i Nrk radio og fjernsyn i over tre tiår. Ho har mottatt ei rekke prisar for si formidling. Eide skriv også bøker og teaterframsyningar, og framfører sjølv det ho skriv. Sidan 2017 har ho fronta programmet Eides språksjov, og gjort språkopplæring til laurdagsunderhalding på NRK1.

Sjur Hjeltnes er pianist, komponist og komikar og fast kapellmeister i Eides språksjov på Nrk.

FREDAG 26.1.24 kl 19:30 - Plassen, sal Storyville - UTSELD

EKSTRA: FREDAG 26.1.24 kl 21:15 - Plassen, sal Storyville

Info om tilgjengelighet i salene våre finner du HER.

UTSOLGT: Rabatterte festivalpass til Bjørnsonfestivalen 2024 er i salg!

Bli med på Bjørnsonfestivalen 2024!

Festivalpassene gjelder for alle arrangement som krever billett på Bjørnsonfestivalen 2024, både i Molde og i Nesset. Passene gir plass på reserverte seter i nummererte saler, og sikker plass i unummererte saler.

Festivalpasset gir ikke sikker plass på Bjørnsonfestivalens gratisarrangement - her er det lurt å være tidlig ute for å få plass.

Festivalpasset byttes inn i armbånd i billettluka ved festivalstart onsdag 4.9.24.

Tidligkjøpspris gjelder til 31.12.23.

Festivalpass til ordinær pris vil bli lagt ut mandag 8.1.24.

Årets program legges ut i løpet av våren-24 på våre nettsider og i SoMe.

VELKOMMEN!

Grenselaus heimstaddikting

Dikt har ei magisk evne til å krysse landegrenser utan pass. Møt to diktarar frå Møre og Romsdal som skriv grenselaust.
Øyvind Rangøy debuterte på norsk med diktsamlinga «Dødsbu» i 2021; ei bok om «det ein arvar og dei ein arvar det frå».
Odd Goksøyr har i ein mannsalder dikta og gjendikta poesi, som poeten sjølv beskriv: “Talar til han på eit heimleg vis.” I gjendiktinga av den shetlandske lyrikaren Christine De Lucas “Glimt av opphav” møter poeten og gjendiktaren natur og menneskeskildringar som snakkar til han frå over Norskehavet, i eit språk som krysser klinger med hans eige.

I «Grenselaus heimstaddikting» møtes dei to til opplesing og samtale, om dikting, opphav og om å skrive på fleire språk.
Samtaleleiar er Endre Ruset.

Vestnes bibliotek torsdag 16.11 kl 13:00
Averøy bibliotek, NB! I kommunestyresalen, torsdag 16.11 kl 19:00

Arrangementa i samarbeid med Møre og Romsdal Forfatterlag og er gratis og opne for alle.

Museum for mordere og redningsmenn

Våren 1943 flyter to døde kropper til overflaten av Skrikerudtjern nær svenskegrensa i Indre Østfold. Det viser seg etter hvert at det er det jødiske ekteparet Rakel og Jacob Feldmann som er drept, plyndret og dumpet i tjernet av grenselosene de trodde skulle redde dem over til Sverige. Hva skjedde egentlig den gangen?

Historien om Feldmann-drapene utgjør ett av hovedsporene i Simon Strangers ferske roman «Museum for mordere og redningsmenn». Han tar leseren med til det jødiske miljøet i Oslo på 1940-tallet, og der blir vi også kjent med Ellen Glott og den russisk-jødiske familien hennes som kom til Norge og bygde opp Moritz Glotts tobaksfabrikk i hovedstaden.

Under krigen ble de frarøvet alt de eide, tingene deres ble solgt, og de ble drevet på flukt.

I dag er Simon Stranger gift med Ellens barnebarn Rikke, og han skriver og dikter med andre ord om hendelser som har skjedd i hans nære familie. «Museum for mordere og redningsmenn» er en frittstående oppfølger av «Leksikon om lys og mørke» som nådde ut til svært mange lesere.

Romanen er bygd opp som et museum der hvert kapittel er en sal fylt med bilder, gjenstander og minner. Til sammen avdekker de på originalt vis historien og gjør personer og hendelser levende igjen. Ikke minst gjør assosiasjonene til det som skjer i dagens Europa romanen svært aktuell.

I Molde forteller Simon Stranger om arbeidet med «Museum for mordere og redningsmenn», om familiehistorien sin og om hva krig kan gjøre med mennesker.

Samtalen ledes av Synnøve Haga, kunstnerisk rådgiver i Bjørnsonfestivalen.

Simon Stranger (f. 1976) har skrevet en rekke bøker for både barn, ungdom og voksne, og i 2014 ble han nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for De som ikke finnes. Bøkene har høstet svært gode kritikker og er oversatt til flere språk. Romanen Leksikon om lys og mørke ble tildelt Bokhandlerprisen i 2018, og er oversatt til mer enn 20 språk.

Bjørnsonstipendet til Mazdak Shafieian

-Vi gratulerer Mazdak Shafieian med Bjørnsonstipendet 2023. Hans roman «Skinnende døde» fra Iran er både vakker og sterk, og vi gleder oss til å følge forfatterskapet videre, sier Johild Kosberg Bredin, festivalsjef i Bjørnsonfestivalen.

Bjørnsonstipendet skal gå til en forfatter det er grunn til å knytte betydelige forventninger til, og som fortrinnsvis er i etableringsfasen. Stipendet er på 25 000 kroner og ble etablert i 1997. Bak stipendet står Bokhandlerforeningen, Bjørnsonfestivalen og Den norske Forfatterforening, og stipendet deles ut under åpningen av Bjørnsonfestivalen i Molde 6. september kl. 15.00. Det litterære råd i Forfatterforeningen utgjør juryen i samarbeid med Bjørnsonfestivalen og Bokhandlerforeningen.

Født i Iran
Mazdak Shafieian er født i 1980 i Iran og kom til Norge som tjueåring.  Han har studert ved Skrivekunstakademiet i Hordaland, er utdannet litteraturviter fra Universitetet i Bergen og jobber som forfatter på full tid.
- Tidligere har han gitt ut diktsamlingene Dyregravsmørke og Antwerpen og essaysamlingen Det urgamle materialet. I fjor kom hans første roman Skinnende døde til strålende anmeldelser. Der tar han utgangspunkt i egne opplevelser fra et Iran herjet av krigen mot Irak. Gjennom forfatterskapet til nå har han vist at han behersker flere ulike sjangre og skriver både vakkert og klokt om temaer som minner, tilhørighet og nåtidens relasjon til fortiden, sier Johild Kosberg Bredin,

Også direktør i Bokhandlerforeningen, Anne Schiøtz, er begeistret.
 – Hans roman Skinnende døde er en gripende bok man blir dypt berørt av, og er et glimrende eksempel på den betydningen litteratur kan ha for å gi nye perspektiver og kunnskap. På vegne av alle landets bokhandlere, er det er en glede å få være med å gi ham Bjørnsonstipendet 2023, sier hun.

I juryens omtale av romanen står det blant annet: «Språket er sanselig og billedrikt, poetisk og presist på en måte som gjenspeiler at hendelsen fortelles og oppleves gjennom et barns øyne. Slik blir krigen og revolusjonen både grusom og tilforlatelig på samme tid».

Tidligere mottakere av Bjørnsonstipendet: 

Mazdak Shafieian føyer seg inn i en lang rekke av begavete stipendmottakere: Odd Eirik Sætre Færevåg (2022), Sandra Lillebø (2021), Ingvild Schade (2020), Maria Navarro Skaranger (2019), Therese Tungen (2018), Marianne Clementine Håheim (2017) Tiril Broch Aakre (2016) Anna Kleiva (2015) Ida Hegazi Høyer (2014) Eivind Hofstad Evjemo (2013) Erlend O. Nøtvedt (2012) Jan Roar Leikvoll (2011) Sigmund Løvåsen (2010) Inger Bråtveit (2009) Vemund Solheim Ådland (2008) Mirjam Kristensen (2007) Gunnhild Øyehaug (2006) Endre Ruset (2005) Carl Frode Tiller (2004) Johan Harstad (2003) Mathias Faldbakken (2002 Steinar Opstad (2001) Annette Mattsson (2000) Karl Ove Knausgård (1999) Steinar Løding (1998) og Erlend Aas (1997).