Bjørnsonfestivalen og Dagbladet kårer Norges beste sangtekst

– Sangteksten er den mest populære litteratursjangeren vi har. Samtidig snakkes det lite om hva som gjør sanglyrikken god, sier Arne Borge, litteraturkritiker og kunstnerisk rådgiver i Bjørnsonfestivalen.

Dette ønsker Bjørnsonfestivalen å gjøre noe med. I samarbeid med Dagbladet kårer de den beste norske sangteksten etter 1945. Det er første gang en slik kåring finner sted i Norge. En jury har plukket ut de 30 beste sangtekstene, som spenner fra Alf Prøysen til Vilde Tuv, fra Erik Bye til Jokke & Valentinerne, fra Kari Bremnes og Ola Bremnes til Karpe Diem.

– Det er gode grunner til å gjøre dette nå, påpeker Borge. Å skrive på norsk har igjen blitt naturlig for norske artister. Og så har jo som kjent Bob Dylan fått Nobelprisen i litteratur, noe som minner oss på at sanglyrikken ikke står tilbake for annen litteratur.

Fra lørdag 8. juli kan folket stemme på sin favoritt på Dagbladets nettsider: www.db.no/sangtekst og på Facebook. Avstemningen stenger søndag 13. august, og vinneren kunngjøres på arrangementet TIDENES NORSKE SANGTEKST på Bjørnsonfestivalen, fredag 8. september, kl. 17:30. Her blir det også en minikonsert med Knut Marius Djupvik og bandet JOSAH, som framfører de fem beste sangene.

Juryen har bestått av Frida Ånnevik, låtskriver og artist; Gisle Selnes, professor i allmenn litteraturvitenskap og forfatter av boka Den store sangen: Kapitler til en bok om Bob Dylan; Sigrid Hvidtsten, kulturredaktør i Dagbladet. Arne Borge har ledet juryen.

http://www.dagbladet.no/kultur/karing-hvem-har-skrevet-landets-beste-sangtekst/68471695

Kontaktinfo:

Kunstnerisk rådgiver i Bjørnsonfestivalen, Arne Borge, 95894047

Festivalsjef Johild Kosberg Bredin, 91149119

Årets program for barn og unge på Bjørnsonfestivalen 2017

I 2016 fikk 2000 barn og unge et litteraturtilbud fra Bjørnsonfestivalen. Årets program i Molde og Nesset ser ut til å bli like omfattende:

Verdenspremiere med forfatter og illustratør Anna Fiskes nye bok Hallo skogen! For 1. – 4. trinn

Forfatter Monica Isakstuen med Du lyver for ungdomskolene

Rapartist Son Of Light og produsent LPeeWee med ”Blake, Bjørnson, Bjerke og beatsa” for videregående skole

Aktivitetsløype og fortellerstund i samarbeid med Nesset Sparebank - aldersgruppe 4 - 8 år.

Barnas Trappefest på Plassen i samarbeid med Gjensidige - aldersgruppe 4 - 8 år.

Forfatter Harald Rosenløw Eeg med Kvartinger for 10.trinn + VGS. Han er også årets "Ungt Blikk"-forfatter for skoleåret 2017 - 2018 i samarbeid med Molde videregående skole.

Talekonkurransen Ta Ordet! i samarbeid med Universitetet i Bergen og de videregående skolene i Molde

Linnéa Myhre med "Uredd og livredd" i samtale med elever fra Molde videregående skole

Skolene vil bli kontaktet etter ferien med muligheter for å melde seg på de ulike programpostene. For de videregående skolene vil det også være mulig å få sterkt rabatterte billetter til det øvrige festivalprogrammet.

 

 

Folketalerne 2017

Camilla Stoltenberg, Robert Mood og Henrik Syse er folketalere på årets Bjørnsonfestival.

På Bjørnsonfestivalens åpningsarrangement onsdag 6.9 kl 15.00 er Camilla Stoltenberg årets første folketaler. Hun er direktør for Folkehelseinstituttet og vil holde tale med tittelen ”Guttegæern”. MODDI spiller en smakebit fra kveldens konsert og Møremusikarane Beate Mordal og Martin Bredin bidrar med feiende flott opera. Festivalsjef Johild Kosberg Bredin åpner festivalen sammen med barn fra Nordbyen skole og Bjørnsonstipendet skal deles ut til det unge skrivetalentet Marianne Clementine Håheim. Rektor ved Molde Kulturskole, Ingvild Aas, leder arrangementet. 

Torsdagens folketaler blir annonsert i løpet av sommeren. Spelemannvinner 2017 i kategorien viser, Frida Ånnevik, spiller og vi får besøk av årets verdensmester i poesislam Evelyn Rasmussen Osazuwa. Kultursjef i Molde, Janny Meese, er dagens programleder.

Årets tredje folketaler fra Bjørnsonfestivalens utescene er en av Norges mest kjente filosofer, Henrik Syse. Folkemusikkgruppa Majorstuen spiller med fræningen Jorun Marie Kvernberg i spissen, vi får møte ungdomsvinnerne av årets talekonkurranse Ta Ordet! og aktuelle festivalforfattere stikker innom for en prat om kveldens begivenheter sammen med programleder og poet Henning H.Bergsvåg.

Lørdagens folketaler, tidligere generalløytnant Robert Mood, deltar aktivt i debatten omkring Norges forsvars- og beredskapsevne. Han er tildelt Stiftelsen Fritt Ords Pris i 2016 for å ha vist stort ytringsmot i kritiske debatter om Forsvarets rolle i samfunnet. Arrangementet vil også inneholde Speakers Corner med ulike interesseorganisasjoner i Molde og gutta fra Midt i livet 2 gir oss en statusrapport om nettopp livet og ikke minst; kjærligheten.

Fullstendig program og festivalavis er tilgjengelig på www.bjornsonfestivalen.no fra 15.7 og billettsalget starter på samme sted og samme dag kl 07.00.

Festivalprogrammet i Nesset er klart!

Menneskerettighetsadvokaten Mohammad Mostafaei, forfatter Svein Sæter, filmskaper Erik Poppe, fotograf Morten Krogvold, idéhistoriker Siv Frøydis Berg og forfatter og musiker Tore Renberg skal besøke henholdsvis Nesset Prestegard, Nesset Folkebibliotek og delta på Litteraturcruiset på Eikesdalsvatnet.

-Vi er glade for å kunne presentere sterke navn til festivalprogrammet i Bjørnsons hjemkommune. Nesset er en viktig arena for Bjørnsonfestivalen og vi håper at prosessen med å bli en samlet kommune vil gjøre samarbeidet om festivalen enda tettere framover, sier festivalsjef Johild Kosberg Bredin.

Fortiden stemmer - Historisk kveld på Nesset Folkebibliotek torsdag 7.9

Det fysiske brevet som sendes i posten fra dør til dør er definitivt på vikende front. Epost, mobilkommunikasjon og videochat sørger for at vi kan nå hverandre over hele verden i løpet av sekunder.

Siv Frøydis Berg fra Nasjonalbiblioteket har arbeidet med brevet som sjanger og historisk kilde. På arrangementet ”Fortidens stemmer” får vi høre henne fortelle om og lese fra Nasjonalbibliotekets samlinger av historiske brev, som gir oss unike innblikk i menneskers liv helt tilbake til 1300-tallet.

I skyggen av sharia - Litteraturkveld på Nesset Prestegard fredag 8.9

Mohammad Mostafaei er en av Irans mest kjente forsvarsadvokater og kjempet i mange år for å omgjøre dødsdommer mot kvinner og mindreårige i hjemlandet. Flere av sakene hans fikk stor internasjonal oppmerksomhet, blant disse var kampen for Sakineh Mohammadi Ashtiani, som ble dømt til døden ved steining for utroskap. Arbeidet førte ham stadig i konflikt med regimet, og i 2010 flyktet han til Norge. På Bjørnsonfestivalen i Nesset snakker Mostafaei om sin nye bok I skyggen av sharia som han har skrevet sammen med Odd Myklebust. Oppveksten i Teheran, møtet med sharialovene, erfaringene fra arbeidet med dødsdømte og dagens menneskerettighetssituasjon i Iran er blant temaene. Samtalen ledes av forfatter Svein Sæter.

Prestegardslørdag 9.9

Det blir gudstjeneste, åpen café, omvisning på Nesset Prestegard og utstilling med fotografier av Luca Berti, etterfulgt av programmene Forfatterportretter og Kongens nei.

Forfatterportretter – Fra kobberstikk til silverprints

Siden tidlig i trykkekunstens historie har portrettet av forfatteren vært en viktig del av bokkulturen. Ofte skrivende, gjerne melankolsk og drømmende, ser vi forfatterne i bøker, aviser og på reklameplakater. Mange kjente bildeskapere har vært med på å visualisere norske forfattere. Hva har bildene å fortelle oss? Kan de være innganger til tekstens litterære univers?

Morten Krogvold har fotografert mange av samtidens mest profilerte forfattere og sammen med Arthur Tennøe fra Nasjonalbiblioteket viser han eksempler og samtaler om både historiske portretter og eget kunstnerisk arbeid med forfattere som motiv.

Kongens nei

Erik Poppe er en av Norges aller mest kjente filmskapere og hans hittil største suksess, Kongens nei, ble sett av over 700 000 nordmenn i 2016. Filmen skildrer tre dramatiske døgn i Norges historie med Kong Haakons vanskelige valg etter Tysklands invasjon av Norge natt til 9.april 1940 og kongefamiliens flukt fra den tyske krigsmakten.

På Nesset Prestegard viser Erik Poppe filmklipp og forteller om prosessen fra idé til ferdig spillefilm.

Litteraturcruise på Eikesdalsvatnet

Bjørnsonfestivalens litteraturcruise på Eikesdalsvatnet er en svært populær tradisjon, og i år har vi gleden av å kunne presentere en av våre aller mest kjente forfattere, Tore Renberg, som gjest. Han er også musiker og vil både framføre egne låter og fortelle fra sitt forfatterskap på båtturen.

På veien til Eikesdalsvatnet blir det besøk ved Arnesteinen med Bjørnsontekster lest av skuespiller Valborg Frøysnes fra Teatret Vårt. 

Billetter og fullstendig program legges ut 15.7 på denne nettsiden.

Journalistikkseminar, nytt familiekonsept og sterke forfatternavn fra Møre og Romsdal til årets Bjørnsonfestival

Lars Petter Sveen fra Fræna, Linnéa Myhre fra Molde, Nils-Øivind Haagensen fra Ålesund og Mari Ulset fra Tingvoll er forfattere fra fylket som alle har markert seg tidlig i sin karriere og som i år er festivalaktuelle på Bjørnsonfestivalen. Poetene Endre Ruset og Knut Ødegård, begge fra Molde, kommer med nye diktsamlinger høsten 2017 som presenteres med lanseringsarrangement og på poesipub.

Lars Petter Sveen slo igjennom med romanen Guds Barn, og han er bokaktuell høsten 2017 med romanen Fem stjerner. På Bjørnsonfestivalen møter vi Lars Petter i samtale med biskop Ingeborg Midttømme om blant annet kampen mellom det gode og det onde og om betydningen av våre valg. Forfatteren fra Fræna skal i tillegg samtale med den kritikerroste forfatterkollegaen Jan Kjærstad. Kjærstad er også romanaktuell i høst og begge legger seg tett opptil virkelige hendelser i sine nye bøker. Kjærstads nye roman har tittelen ”Berge” og beskriver en terrorhandling i Norge i 2008. Sveen skriver om fem somaliske menn som flykter gjennom Afrika.

Linnéa Myhre har et betydelig publikum særlig blant unge lesere og romanen Hver gang du forlater meg er en kjærlighetsroman om det utrolig såre i at én elsker mer enn den andre. På Bjørnsonfestivalen blir Linnéa intervjuet av ungdommer fra Molde.

Menn som skriver om relasjonen til barn er ikke så vanlig i norsk litteratur, men Nils-Øivind Haagensen skildrer i romanen Er hun din? hvordan samtalene mellom seks år gamle Eira og hovedpersonen Are er til berikelse for dem begge. Haagensen er også poet og skal blant annet delta på Bjørnsonfestivalens poesipub, som er et nytt konsept på årets festival i samarbeid med utestedet Tapp&Kork.

Mari Ulset skriver skarpt om våre hverdagsliv og om hvor vanskelig vi kan ha for å se andre i vår egen travelhet. ”Fasaden står i fare for å bli en fadese” skrev en av kritikerne om overflateskildringene i romanen Slik lever vi her.

Bjørnsonfestivalens trappefest

Festivallørdagen får et nytt familiearrangement i år: Bjørnsonfestivalens trappefest.

Prosjektet kan realiseres med ny festivalsponsor med på laget, nemlig Gjensidige. Det blir aktivitetsløype om bøker og ordlek både ute og inne på Plassen, fortellerstund og til slutt familieforestilling fra Bjørnsonfestivalens utescene med forfatter Vera Michaelsen og musiker Bård Watn fra Molde. Molde Bibliotek er samarbeidspartner i prosjektet.

Ungt blikk 2017

Årets Ungt Blikk-forfatter er Harald Rosenløw Eeg. Han er filmmanusforfatter og har skrevet manus til bl.a Bølgen og Kongens nei. Han er også forfatter av populære ungdomsbøker og vil i tillegg til å delta på Ungt blikkprosjektet besøke elever med utgangspunkt i hans siste bok; Kvartinger.

Ungt blikk er et samarbeid mellom Bjørnsonfestivalen og Molde videregående skole der elevene arbeider et helt år med én forfatters verk som de tolker gjennom egen kunstneriske uttrykk.

Seminar om gravende journalistikk

Årets SKUP-vinnere fra VG, Synnøve Åsebø og Mona Grivi Norman, kommer til festivalen for å fortelle om arbeidet sitt med vinnersaken ”Tvangsprotokollene” – om tvangsbruk i psykiatrien i Norge. Journalist Eskil Engdal forteller om bokprosjektet Jakten på Thunder, som er historien om rovfiske på verdenshavene og om kampen for å stoppe dette. Romsdals Budstikke deltar også på seminaret som er et samarbeid mellom Bjørnsonfestivalen, Molde Bibliotek og Norsk Biblioteksforening.

Årets festivalavis med komplett program kommer 15.7 og samme dag starter billettsalget på nett.

Tidligere har festivalen sluppet følgende deltagere:

Per Petterson, Linn Ullmann, Jan Kjærstad, Tore Renberg, Vigdis Hjorth, Henrik Syse, MODDI, Frida Ånnevik, Majorstuen, Erik Poppe, Morten Krogvold, Jenny Erpenbeck, Ali Smith, Linda Boström Knausgård, Terje Tvedt, Steve Sem-Sandberg, Henrik Thune, Arne&Carlos m.fl.

Neste presseslipp kommer i slutten av juni og vil inneholde årets folketalere, festivalprogrammet i Nesset, skoleprogrammet og et helt nytt samarbeidskonsept.

Vinneren av Bjørnsonstipendet 2017: Marianne Clementine Håheim

Foto: Andreas Eikeseth Nygjerd

Bjørnsonstipendet for 2017 tildeles Marianne Clementine Håheim. Stipendet på 25.000 kroner blir utdelt under åpningen av Bjørnsonfestivalen i Molde 6. September kl 15.00.

Bjørnson-stipendet skal gå til en forfatter det er grunn til å knytte betydelige forventninger til.

- Med romanen Svart belte setter Håheim ord på noe som ikke alltid er så lett å snakke om, sykdommen anoreksi, sier Trine Stensen i Bokhandlerforeningen. - Det er både vondt å lese og detaljert skildret, men desto viktigere at det blir lest, fortsetter Stensen.

- Norges forfattertalenter fortjener plass og taletid i offentligheten og vi vil gjerne bidra til dette, sier Johild Kosberg Bredin, festivalsjef for Bjørnsonfestivalen. - Marianne Clementine Håheims forfatterstemme skiller seg ut fra mengden og fortjener å bli lest av et stort publikum. Vi er stolte av å åpne Bjørnsonfestivalen med å tildele stipendet til henne.

I løpet av festivalen vil det muligheter til å møte Bjørnsonstipendvinneren både til scenesamtale og på morgenarrangementet Fole god bok til frokost. Marianne Clementine Håheim skal samtale om romanen Svart belte med forfatter og tidligere stipendvinner Endre Ruset på festivalens åpningsdag. Hun skal også bidra til morgenarrangementet Fole god bok til frokost ved å fortelle om sine egne litteraturfavoritter, samt lese fra egne tekster.

Marianne Clementine Håheim (f.1987) debuterte med Bilydar i 2012 og ble kalt landets rockepoet. Svart belte er Håheims første roman. I sin tid satte Patti Smith ord på det unge ved å vise skaperkraft, kjærlighet og destruksjon. Det går en linje fra Patti Smiths poetiske prosa og fram til Marianne Clemetine Håheims språklige kraft.

Om Bjørnsonstipendet

Stipendet tildeles en forfatter det er grunn til å knytte betydelige forventninger til og som fortrinnsvis er i etableringsfasen. Stipendet er på kr 25.000 og blir delt ut av Trine Stensen fra Bokhandlerforeningens under åpningen av Bjørnsonfestivalen i Molde 6.9 kl 15.00. Det er det litterære råd i Forfatterforeningen som utgjør juryen i samarbeid med Bjørnsonfestivalen og Bokhandlerforeningen.

Tidligere vinnere av Bjørnsonstipendet er: 

Tiril Broch Aakre (2016) Anna Kleiva (2015) Ida Hegazi Høyer (2014) Eivind Hofstad Evjemo (2013) Erlend O.Nøtvedt (2012) Jan Roar Leikvoll (2011) Sigmund Løvåsen (2010) Inger Bråtveit (2009) Vemund Solheim Ådland (2008) Mirjam Kristensen (2007) Gunnhild Øyehaug (2006) Endre Ruset (2005) Carl Frode Tiller (2004) Johan Harstad (2003) Mathias Faldbakken (2002 Steinar Opstad (2001) Annette Mattsson (2000) Karl Ove Knausgård (1999) Steinar Løding (1998) og Erlend Aas (1997)

Vi gratulerer Marianne Clementine Håheim med Bjørnsonstipendet 2017!

Kontaktpersoner:

Trine Stensen, administrerende direktør i Bokhandlerforeningen, 950 60 117

Johild Kosberg Bredin, festivalsjef Bjørnsonfestivalen, 91 14 91 19

Ingeri Engelstad, Oktober forlag, 922 32 588

Årets første festivalnyheter fra Bjørnsonfestivalen 2017 er klare!

De første nyhetene fra Bjørnsonfestivalen 6. - 10.9.17 er klare!

Årets festival har valgt følgende tre tema:

"Norge i verden", "Familien og våre nærmeste" og "VALG: Retorikk"

De tre temaene vil få et spesielt fokus gjennom flere arrangement, men festivalen vil til sammen inneholde ca 80 ulike programposter i løpet av fem dager. Fjorårets festival hadde et publikumstall på ca 11 000.

Andre aktuelle festivalforfattere og deltagere er Linn Ullmann, Jenny Erpenbeck, Vigdis Hjorth, Terje Tvedt, Tore Renberg, Henrik Syse, Ali Smith, Linda Boström Knausgård, MODDI, Majorstuen, Arne&Carlos, Frida Ånnevik, Erik Poppe og Steve Sem-Sandberg.

Pressebilder: https://www.dropbox.com/sh/n3qsowjh9q4fra8/AACOuNKNupKPiE8pB10Yzt1ra?dl=0

MER OM PROGRAMMET:

"Norge i verden" er, i tillegg til å være et av festivalens tema, tittelen på Bjørnsonfestivalens framtidsseminar 2017. 

Hva kjennetegner vår verdensforståelse, og hvordan ser andre på oss? Hvordan kan vi posisjonere oss for fremtiden i en verden som er i stadig raskere endring?

Deltagere og tema på seminaret er bl.a:

Henrik Thune, direktør ved NOREF, Senter for internasjonal konfliktløsning: Geopolitiske endringer og hvordan Norge kan markere seg globalt i fremtiden. 

Terje Tvedt, professor ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen: Hva kjennetegner den norske verdensforståelsen? Hvilke utfordringer har den norske tenkemåten i møte med stormaktenes tenkemåte?

Kjetil Bjorvatn, professor i økonomi ved Norges handelshøgskole i Bergen: Større gap mellom rike og fattige er et økende problem på verdensbasis, men enn så lenge preges de nordiske landene av relativt små ulikheter. På hvilken måte kan den nordiske modellen bidra til å posisjonere Norge internasjonalt?

Norge som miljønasjon og oljenasjon- en umulig strategi?

Foredrag med professor Terje Tvedt om  "VANN - I vannusikkerhetens tidsalder" er et annet sentralt festivalarrangement. Vann er avgjørende for alt liv og for hvordan vi organiserer vårt samfunnsliv. Hva vil skje i en verden der vann kan bli en knapphetsressurs globalt?

To av Norges fremste filosofer, Henrik Syse og Arne Johan Vetlesen møtes til en samtale om økonomisk og sosial ulikhet - "Ulikhet på godt og vondt". Økende økonomiske og sosiale ulikheter er en utfordring både innad i land og mellom land. I hvilken grad er likhet ønskelig/mulig? Kan ulikhet være rettferdig? I hvilken grad medfører høy grad av økonomiske og sosial velstand moralske og politiske forpliktelser i forhold til andre som ikke har like mye?

"Familien og våre nærmeste"

Familien og forholdet til våre nærmeste har vært tema i flere av de sterkeste romanene det siste året. De omhandler blant annet kjærlighetsforhold, dysfunksjonelle familier, maktforhold, generasjonsforskjeller, brudd og konflikter, sorg, omsorg for barn og lengselen etter barn. Vi retter fokus mot familien som mikrosamfunn og inspirasjonskilde, og to forfattere som har brukt familierelasjoner som utgangspunkt for flere romaner er Linn Ullmann og Vigdis Hjorth. De møtes til samtale på festivalen.

Andre festivalforfattere som er opptatt av relasjonene til våre nærmeste er

Agnar Lirhus – aktuell med "Liten kokebok"

Monica Isakstuen – fjorårets Brageprisvinner med "Vær snill mot dyrene"

Tore Renberg – "Du er så lys"

Linda Boström Knausgård – "Velkommen til Amerika"

Lina Wolff – "De polyglotta älskarna"

Ali Smith – "Begge deler"

 

"VALG: Retorikk"

Stortingsvalget 2017 finner sted mandag 11.9, dagen etter Bjørnsonfestivalen. Vi ser på vårt eget valg i Norge og på internasjonale hendelser med et spesielt blikk på språkbruk og retoriske virkemidler.

Professor i retorikk fra Universitetet i Bergen, Jens E. Kjeldsen, holder foredrag om politisk retorikk.

Bjørnsonfestivalen er arrangør for talekonkurransen "Ta Ordet!" i samarbeid med Molde VGS, Romsdal VGS og Universitetet i Bergen. Elevene skal konkurrere i å presentere årets beste tale fra Bjørnsonfestivalens utescene. 

Henrik Thune holder foredrag om hvordan språket vårt kan påvirke konfliktnivået nasjonalt og globalt

Årets konserter på Bjørnsonfestivalen er sterkt knyttet til tekstformidling og påvirkning fra litteraturen i det musikalske uttrykket.

Konseptet "Unsongs" med artisten MODDI har turnert Europa for fulle hus. På Bjørnsonfestivalen presenterer MODDI & Trondheimssolistene Quartett forbudte sanger fra hele verden som tolkes på mesterlig vis av den nordnorske artisten.

Konsert med årets Spelemannvinner i kategorien viser; Frida Ånnevik. 

Konsertforestillingen "SKRIBLE" med folkemusikkgruppa Majorstuen. Musikken i "SKRIBLE" er inspirert av tekster som musikerne har et spesielt forhold til og som de tolker med folkemusikken som utgangspunkt.

Festivalen presenterer i år et stjernelag av etablerte norske forfattere. Flere er aktuelle med utgivelser rett i forkant eller etterkant av festivalen, og publikum vil få muligheten til å høre utdrag fra nye tekster på arrangementet "ULEST" lørdag 9.9, samt å møte forfatterne på ulike arrangement i løpet av festivalen.

Per Petterson er aktuell med en gjendiktning av Louise Glück høsten 2017. Han har hatt stor suksess med sitt forfatterskap, både i Norge og i utlandet. 

Vigdis Hjorth har hatt et fantastisk forfatterår med sin siste utgivelse "Arv og miljø". Boka har vunnet flere priser, skapt heftig debatt og blitt beskrevet som en av forfatterens aller beste.

Jan Kjærstads nye roman er klar to uker før Bjørnsonfestivalen, og forfatteren vil medvirke i flere av festivalens arrangement.

Linn Ullmann skal være programleder for to av festivalens utenlandske gjester, samt delta i samtale med Vigdis Hjorth og programleder Kaja Schjerven Mollerin.

Årets internasjonale gjester:

Ali Smith i samtale med Linn Ullmann.

Jenny Erpenbeck, bokaktuell i Norge med romanen "Gå, gikk, har gått"

Steve Sem-Sandberg i samtale med Olaf Haagensen

Linda Boström Knausgård, romanaktuell med "Velkommen til Amerika"

Mohammad Mostafaei - aktuell med "I skyggen av sharia"

Lina Wolff  i samtale med Linn Ullmann. Hun mottok den svenske Augustprisen i 2016 og kommer på norsk i 2018.

Arrangement med tverrkunstneriske samarbeid:

Per Dybvig er årets festivalkunstner i samarbeid med Møre og Romsdal Kunstsenter

"Forfatterportretter" med fotograf Morten Krogvold og Arthur Tennøe fra Nasjonalbiblioteket

"Fortidens stemmer" er et arrangement om brevet som litterær sjanger i et samarbeid mellom Romsdalsmuseet og Nasjonalbiblioteket

"Kongens nei" med filmskaper Erik Poppe

"Arne og Carlos" - om design og inspirasjon fra håndarbeidsbøker. Dette arrangementet skal også gjennomføres på Averøya i samarbeid med lokal arrangør.

Bjørnsonfestivalens hovedarena er kulturhuset Plassen i Molde, samt Nesset Prestegard. 

Det kommer ytterligere to programslipp i løpet av mai og juni og disse vil bl.a inneholde årets folketalere, flere av årets festivalforfattere, festivalprogrammet i Nesset - Bjørnsons hjemkommune, årets Ungt Blikk-forfatter, Bjørnsonstipendet 2017, barne- og ungdomsprogrammet, samarbeidsprosjekter m.m.

Årets festivalavis er klar 15.7 og da legges også billettene ut for salg på www.bjornsonfestivalen.no.

Ta gjerne kontakt for ytterligere informasjon!

 

Johild Kosberg Bredin, festivalsjef 

Synnøve Haga, Bjørnsonfestivalens programråd

Mobil: 911 49 119

epost: johild@bjornsonfestivalen.no

 

 

 

Hans Olav Lahlum på Romsdalsturné

Prosjektet SamLES LITT gir litteraturtilbud til folkebibliotekene i Romsdal

Bjørnsonfestivalen har fått økonomisk støtte fra Møre og Romsdal Fylkeskommune og GassROR til å starte prosjektet SamLES LITT. Dette gir muligheten til å arrangere turnéer med ulike litteraturarrangement på folkebibliotekene i Romsdalskommunene. Fylkesbiblioteket er samarbeidspart og folkebibliotekene er lokale arrangører.

Førstemann ut er Hans Olav Lahlum som skal gjennomføre 8 arrangement på fire intense dager fra 12. - 15.3. Lahlum skal både holde foredrag om USA etter Trump og om krimbøkene sine. I tillegg skal han snakke om engelsk politikk på Høgskolen i Molde, delta på lunsjmøte med Bjørnsonfestivalens generalsponsor SMN og ha "Lunsj med Lahlum" i Kafé Kurt på Plassen i Molde.

Turnéprogrammet på bibliotekene finner du her:

Søndag 12.3 kl 19.00 Nesset Folkebibliotek: "USA med Trump. Hva skjedde og hva skjer nå?"

Mandag 13.3 kl 12.00 Kafé Kurt, Plassen, Molde: "Lunsj med Lahlum". NB! Åpen kafé fra 11.00 - 14.00

Mandag 13.3 kl 19.00 Aukra Folkebibliotek: "Krimkveld med Hans Olav Lahlum"

Tirsdag 14.3 kl 19.00 Midsund Skule, Storsalen: "Krimkveld med Hans Olav Lahlum"

Onsdag 15.3 kl 17.30 Fræna Folkebibliotek: "USA med Trump. Hva skjedde og hva skjer nå?"

Onsdag 15.3 kl 19.30 Eide Folkebibliotek: "Krimkveld med Hans Olav Lahlum"

 

Arrangementene er gratis.

Velkommen!

 

Takk for i år!

Da er Bjørnsonfestivalen 2016 over for denne gang og vi vil gjerne takke alle som har bidratt til årets festival. Vi er svært stolte av årets program, av våre utøvere og av våre frivillige som står på dag og natt for å gi festivalens deltagere og publikum en god opplevelse. Vi håper at publikum har funnet mange godbiter i form av blant annet forestillinger, diskusjoner, taler, forfattermøter, foredrag og utstillinger.

Under finner dere et lite utvalg av øyeblikk fra de siste dagene. Vi benytter også anledningen til å ønske hjertelig velkommen til Bjørnsonfestivalen 2017. Datoene er 6. - 10.9.2017! 

Alle bilder: Sven Erik Skarsbø

- Europafedrene ville snudd seg i graven!

Klare for debatt: Panelet på Europaseminaret i Teatret Vårt. F.v. journalist og forfatter, Sten Inge Jørgensen, professor i statsvitenskap, Øyvind Østerud, professor i sosialantropologi, Unni Wikan og forfatter Edvard Hoem. Debatten ble ledet av Christian Borch. Alle foto: Sven Erik Skarsbø.

Klare for debatt: Panelet på Europaseminaret i Teatret Vårt. F.v. journalist og forfatter, Sten Inge Jørgensen, professor i statsvitenskap, Øyvind Østerud, professor i sosialantropologi, Unni Wikan og forfatter Edvard Hoem. Debatten ble ledet av Christian Borch. Alle foto: Sven Erik Skarsbø.

Fem ekstra benkerader i salen måtte til for å gi plass til alle publikummerne på vårt Europaseminar, "Hvor går Europa?" i Teatret Vårt torsdag.

Bjørnsonfestivalen har i år tre hovedtemaer; mennesket og naturen, Europa og Tyskland. I en tid preget av kriser og mennesker drevet på flukt, var det svært aktuelt da Christian Borch, tidligere utenriksreporter, nyhetsanker, journalist og forfatter, torsdag kveld sto på scenen i Teatret Vårt for å lose publikum gjennom en to-timers debatt om Europas fremtid. Han ledet sitt kompetente debattpanel, bestående av forfatter Edvard Hoem, professor i sosialantropologi Unni Wikan, professor i statsvitenskap Øyvind Østerud og journalist og forfatter Sten Inge Jørgensen.

- Europavisjonen er inne i et paradigmeskifte, sier Edvard Hoem.

- Europafedrene, som Spinelli, Monnet og Churchill, ville nok snudd seg i graven om de hadde sett hvilken tilstand Europa er i i dag, tror Øyvind Østerud. 

Drømmen om Europa
Unni Wikan, som har tilbragt mye tid i Midt-Østen, er klar på at mediene formidler et, i beste fall, skjevt bilde av flyktningkrisen, men også av muslimer generelt. Videre forteller hun at mange av flyktningene som når Europas grenser, ikke er blant de fattigste i samfunnet.

- Majoriteten av dagens flyktninger er primært menn, mellom 15-27 år. De kommer fra steder som ikke praktiserer demokrati og å komme til Europa er en helt ny opplevelse for dem. De har andre utfordringer enn oss og de flykter, ikke fordi de vil, men fordi de har behov for beskyttelse. Det er enkelte som reagerer på at mange av menneskene som er drevet på flukt, faktisk har penger. Likevel er ikke det så rart - de fattigste må jo naturlig nok bli igjen i sine hjemland, ettersom prisen er svært høy for en billett på de overfylte og livsfarlige båtene til menneskesmuglerne, sier Wikan, før hun fortsetter,

- Det er viktig og huske at det ikke er en flyktningstrøm som nå ankommer Europa; det er mange, ulike individer. Det er viktig at vi respekterer dem!

Tysklands rolle
- Da Angela Merkel åpnet Tysklands grenser, trodde hun nok at flere av Europas land ville følge deres eksempel, men det viste seg at få gjorde nettopp det. Hun ønsket derfor videre at land skulle ta inn kvoter med flyktninger, at de enkelte landene skulle ta inn et vist antall flyktninger hver, sier Østerud.

- Men det mange ikke tenker på angående flyktningene, er at de er enkeltpersoner som har sin egen vilje. Vi kan ikke diktere hvilke land de skal dra til, ettersom de ikke lenger kan bo i sine hjemland, er det kanskje bestemte land de ønsker å bosette seg i, som de har tro på og kan se seg selv trives i, sier Wikan.

- Det som er spesielt i Tyskland, er hvor godt de har lykkes med integreringen. De har desentralisert krisen, altså den styres lokalt, ute i distriktene. Tyskland har en av de mest stabile økonomiene i Europa og selv om de har tatt i mot godt over 1 million flyktninger, går de fortsatt med flere millioner i overskudd, sier Østerud.

- Tyskland er generelt forskjellig fra de fleste landene i Europa. I tillegg til sin stabile økonomi, er mange av toppolitikerne de samme som for 20-30 år siden. Det er ikke uten grunn til at Tyskland på mange måter har blitt Europas navle, sier Jørgensen.

- Tysklands makt kommer ikke an på hva de gjør, men hva de andre ikke gjør, sier Østerud.

Økende frykt og arbeidsløshet
I takt med strømmen av flyktninger, kan det også virke som at det har blitt en økende tendens for fremmedfrykt.
- Mediene fremstiller muslimene som gruppe feil. Man blir jo skremt av det man ser i nyhetene, men det er jo menneskene i Midt-Østen som utsettes for flest terrorangrep, også av sin egen regjering. De som er med i terrorgrupper som IS, bør først og fremst regnes som ekstremister, heller enn muslimer, sier Wikan.

- Den arabiske våren ble jo startet av unge muslimer fra middelklassen. De hadde høyere utdanning og var vestligorienterte, men fant ikke arbeid i de arabiske landene. Det er jo heller de usikre og lavt utdannede som støtter opp om de radikale, sier Østerud.

Hva tror dere skjer i morgen? Hva vil skje med Europa, nå rett rundt hjørnet i vår nærmeste fremtid?, vil Borch vite. Klokken er nå blitt 19.12 og panelet har tilmålt tid for å få frem sine siste meninger før Borch erklærer debatten som over.

- I de fleste land er det et stort flertall for å fortsette de enkeltes medlemskap i EU. Denne krisen er først og fremst et resultat som følge av at nasjonalstatene ikke har gjort jobben sin. Dette er en suksessiv fortelling om kriser og at det har vært for høye ambisjoner. Dette har ført til splittelser blant befolkningen, sier Jørgensen.

- Det er ikke tvil om at de i samfunnet som er vanskeligst stilt, føler seg mest forlatt av regjeringene. Det er i det hele tatt større sosiale motsetninger enn tidligere og skylden sitter hos politikerne som ikke klarer å komme sammen for å løse Europas problemer, sier Østerud.

- Som jeg sa tidligere, begynner denne situasjonen å bli lik situasjonen i Midt-Østen. Det må gjøres tiltak for å reetablere tilliten til EU. De har sviktet de svakeste i samfunnet. På arabisk er ordet "politiker" et skjellsord og om vi fortsetter sånn som nå, er det nok ikke lenge til det blir det her også, sier Wikan.

- Hva med deg, Hoem, tror du Bjørnson ligger konstant og roterer i graven grunnet tilstandene i dagens Europa?, sier Borch. Publikum i salen ler.

- Jeg tror det er vanskelig å si nøyaktig hva han ville tenkt, men han hadde nok ikke vært fornøyd. Jeg tror at krisene har en tendens til å hekte seg sammen, avle hverandre og at en krise fører den neste med seg, sier Hoem.


Tekst: Sunniva Nerbøvik
Bilder: Sven Erik Skarsbø

Naturen er en mangelvare

Professor i biologi, Dag O. Hessen mener at det er stor verdi i den urørte naturen. Foto: Sven Erik Skarsbø

Professor i biologi, Dag O. Hessen mener at det er stor verdi i den urørte naturen. Foto: Sven Erik Skarsbø

I torsdagens folketale oppfordret professor i biologi, Dag O. Hessen, folk til å ikke undervurdere naturens verdi.

En turistbuss kjørte engang gjennom Valdres da turguiden plutselig ba bussjåføren stoppe. Sjåføren, som selv var fra Valdres, skjønte ikke hvorfor guiden ville stoppe nettopp der, hvor det ikke var noe spesielt å se.
- Why do you want to stop here? There's nothing to see here, spurte sjåføren.
- Well, that's the thing - we haven't seen 'nothing' before, sa guiden.

Biolog, Dag O. Hessen, er ikke i tvil om at naturen er viktig for menneskene. Han stiller seg uforstående til hvorfor noen synes det er en god idé å kutte navlestrengen fra naturen når vi er helt avhengig av den.

En kostbar seier
Han mimrer tilbake til da han i sin ungdom besøkte fuglefjellet på Runde. Da de kom frem til fjellet ble de møtt av et orkester. 200 000 hekkende krykkje, den største bestanden av skarv i tillegg til havsuler og lundefugler spilte for den unge biologspiren. Da han i fjor dro tilbake, sammen med sin sønn, var det stille. Kun lundefugler og havsuler hadde holdt stand mot naturen.

- På mange måter har vi "seiret" over naturen. Det er nå kommet til et punkt hvor vi må beskytte naturen fra oss, heller enn å beskytte oss fra den. Natur har i dag blitt en mangelvare, sier Hessen. Han nevner videre den betydelige nedgangen i biebestanden og hvordan det er et eksempel på hvor avhengige menneskene er av naturens hjelp.

Pollineringsindustri
- Uten biene, vil vi muligens bli tvunget til håndpollinering av for eksempel frukt og grønt. Hvis vi kunne satt et beløp på pollineringsindustrien, er den verdt omtrent € 150 millioner. Jeg hørte en gang om en kaffeplantasje, som i midten hadde en liten skogteig. Eierne ville gjerne hogge alle trærne på denne skogteigen, for å kunne utvide plantasjen. Heldigvis var det en gjeng med biologer tilstede som bestemte seg for å ta en nærmere titt på denne lille ansamlingen med skog, for å se hva som fantes der før de hogde det ned. Der fant de en bestand med villbier, som faktisk pollinerte hele kaffeplantasjen og uten dem hadde verdien på plantasjen vært lik null!, sier han.


Tekst: Sunniva Nerbøvik
Bilder: Sven Erik Skarsbø

Stående applaus for ≈ [tilnærmet lik]

Undrende: Rollefigurene Martina (Johanna Mørck), Peter (Lars Melsæter Rydjord) og Mani (Bjørnar Lisether Teigen) i teaterstykket ≈ [tilnærmet lik] ved Teatret Vårt. Foto: Arild Moen, Tingh Kommunikasjon

Undrende: Rollefigurene Martina (Johanna Mørck), Peter (Lars Melsæter Rydjord) og Mani (Bjørnar Lisether Teigen) i teaterstykket ≈ [tilnærmet lik] ved Teatret Vårt. Foto: Arild Moen, Tingh Kommunikasjon

Det er kjølig onsdag førmiddag, og vi møter en full sal på Plassen som sitter i spenning og venter på forestillingen Tilnærmet lik skal begynne. Aldersspennet er stort, det er alt fra skoleelever til pensjonister.

Tekst: Liv Madsøy, elev ved Medier og kommunikasjon, Molde vgs

Tilnærmet lik er en forestilling av den svenske dramatikeren og forfatteren Jonas Hassen Khemiri. Han vakte oppsikt da han kom med boken Et øye rødt, han har også mottatt anerkjennelse for sin andre roman, Montecore: en unik tiger.

I forestillingen møter vi hjemløse Peter, fra Peter går vi til Andrej som vil skape en buisnesskarriere, men har etnisiteten mot seg. Vi møter unge Martina som jobber i tippekiosken, og Mani som studerer økonomi på universitet, men som roter seg bort i virkeligheten. Vi får også et lite glimt av Freya som kanskje dyttet sin yngre, flinkere og flottere kollega under bussen.

Vi får også se litt til Andrej og lillebroren, om hvordan en sak alltid har to sider. De forteller begge to om hvordan de tolket samme sak. Andrej snakker pent om hvordan han snakket pent med lillebroren, og hvordan han trøstet han. Mens lillebroren har en stikk motsatt side, han snakker om hvordan Andrej slo han og kalte han stygge ting for han ga en uteligger sine 500 kr. Det blir stille i salen, og det er tydelig dette setter preg på publikummet.

Dette blir til sammen en fantastisk forestilling med mye latter og følelser. De fokuserer pengebruk og økonomi, og at man kan være lykkelige uten å ha så mye. Skuespillerne snakker som det skulle ha vært en god bok, skuespillet er fantastisk og gøy å se på.

De får stående applaus når forestillingen er ferdig, og publikummet er strålende fornøyd. 

God avkastning: Martinas økonomiske-jeg (Sara Fellmann), presten (Lars Melsæter Rydjord) og brudgommen, Mani (Bjørnar Lisether Teigen) har en økonomisk vri på bryllupsløftene sine. Foto: Arild Moen, TIngh Kommunikasjon.

God avkastning: Martinas økonomiske-jeg (Sara Fellmann), presten (Lars Melsæter Rydjord) og brudgommen, Mani (Bjørnar Lisether Teigen) har en økonomisk vri på bryllupsløftene sine. Foto: Arild Moen, TIngh Kommunikasjon.

Et møte med Kjell Westö

Kjell Westö i samtale med Synnøve Haga under "Møte med Kjell Westö" i Teatret Vårt onsdag kveld. Foto: Sven Erik Skarsbø.

Kjell Westö i samtale med Synnøve Haga under "Møte med Kjell Westö" i Teatret Vårt onsdag kveld. Foto: Sven Erik Skarsbø.

Onsdag kveld var det duket for forfattermøte med Kjell Westö i Teatret Vårt. Westö, en finlandsvensk forfatter, er regnet som en av Finlands fremste samtidsforfattere og vant Nordisk råds litteraturpris i 2014 for sin siste roman, Svik 1938.

Den kjedelige sannheten
Han startet sin karriere som journalist, men opplevde at det var vanskelig å hele tiden skulle rapportere sannheten.

- Under intervjuer, mens jeg lyttet til svarene på mine spørsmål, husker jeg ofte at jeg tenkte "Om han bare hadde sagt noe annet i steden, hadde dette vært mye mer spennende å skrive om". Jeg følte at det var vanskelig å ikke lyve - jeg ville fortelle gode historier heller enn sannheten, sier han til latter fra salen.

Kjærligheten til Helsingfors
Han debuterte i 1986 med diktsamlingen Tango Orange og har senere utgitt både novellesamlinger og flere romaner. Videre oppnådde han stor suksess med bokserien om Helsingfors, satt til tidlig 1900-tallet.

- Flere av bøkene dine finner sted i Helsingfors, hva er det med deg og denne byen?
- Jeg har et helt spesielt forhold til Helsingfors. Da jeg vokste opp, var familien min fattig og vi flyttet ofte; fra leilighet til leilighet og fra bydel til bydel. Min far jobbet mye og var den første i vår familie til å gå på høyskole. Jeg er den første i familien som er født i Helsingfors og min kjærlighet til byen skinner gjennom i bøkene mine. Men jeg har lovet mediene i Finland at det skal komme en roman hvor Helsingfors ikke er nevnt med ett ord, men jeg jobber fremdeles med den saken, sier Westö.
- Finske medier spekulerer i om Helsingfors var den egentlige hovedpersonen i boken min Der vi engang gikk

Antatt høydepunkt
- Hvorfor er romanen satt i 1938? Hva fikk deg til å velge nettopp dette året?
- Når jeg skulle skrive denne boken, visste jeg at den måtte være enten før 1939 eller etter 1945, altså før eller etter andre verdenskrig. Krigen er en sår tid i min familie, ettersom at jeg mistet både min morfar og farfar. Tanken var i utgangspunktet å skrive boken til året 1939 og at den skulle bli avsluttet på morgenen 30. november, en dato alle i Finland kjenner godt til, da dette var dagen Sovjetunionen angrep landet. Jeg hadde sett for meg at boken skulle gå over en tidsperiode på 18 måneder, men oppdaget at dette ble for lang tid i forhold til hvordan jeg hadde tenkt å skrive boken, forklarer han og sier videre at han har en fascinasjon for mennesker som ble født tidlig på 1900-tallet.
- Før de fylte tjue år, startet første verdenskrig og før de rakk å fylle 40, var andre verdenskrig et faktum. Tenk å leve under både Hitler og Stalin!

- Hvordan opplevde du det å få Nordisk råds litteraturpris?
- I Finland finnes det utrolig mange gode bøker og ser man lengre, til resten av Norden, er det enda flere. Jeg ble utrolig glad over å motta en slik pris. Samme kveld som jeg mottok prisen, lå jeg i sengen på hotellrommet mitt og tenkte at dette sannsynligvis var høydepunktet i min karriere og at herfra går det bare nedover, smiler Westö.


Tekst: Sunniva Nerbøvik
Bilder: Sven Erik Skarsbø

Årets festival er åpnet

Trappa foran utePlassen var full før åpningen av årets Bjørnsonfestival. Alle foto: Sven Erik Skarsbø.

Trappa foran utePlassen var full før åpningen av årets Bjørnsonfestival. Alle foto: Sven Erik Skarsbø.

I flott høstvær ble den 25. utgaven av Bjørnsonfestivalen offisielt åpnet av HKH Kronprins Haakon på utePlassen foran fylkesordfører, ordfører og drøyt 650 publikummere.

Dagens folketale ble holdt av Liv Tørres, direktør ved Nobels Fredssenter, som benyttet anledningen til å minne publikum på at flyktningkrisen ikke er over.
- For noen dager siden, stilte Dagsrevyen spørsmålet "Hvor er det blitt av flyktningkrisen?". Selv om flyktningkrisen nå er flyttet vekk fra Norge er det fortsatt 65 millioner mennesker på flukt, sier hun og oppfordret til å ta godt i mot flyktningene som kommer.

Videre roste Tørres HKH Kong Haralds tale om Norge, som ikke bare er fjell og dype fjorder, men først og fremst mennesker. I talen, som fortiden også blir hyllet i utenlandske medier, minner Kongen om ulikhetene blant nordmenn.
- Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting og mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre.

Ola Bremnes og Terje Nohr spilte, før også vinner av Bjørnsonstipendet, Tiril Broch Aakre, oppmuntret folk til å ikke glemme den pågående krisen.
- Ikke glem dem og ikke glem barna som lider. Ta i mot dem når de kommer til Norge!

Åpningen ble avrundet av tre blide karer fra Teatret Vårt som hadde takket ja til å spille på Bjørnsonfestivalen med påskudd at de skulle sjekke damer. Sangen deres "Topptur&damer" fikk smilet på plass hos mang en publikummer.

Se bildekarusell under for bilder fra åpningsdagen.


Tekst: Sunniva Nerbøvik
Bilder: Sven Erik Skarsbø

Billettsalget åpner her 16.7.2016 kl 08.00

Nå er alt klart for salg av billetter til Bjørnsonfestivalen 2016!

Klikk PROGRAM i menyen øverst på nettsiden og så Festivalprogram 2016 - her finner dere link til billettsalget for hvert enkelt arrangement under festivalen. Klikk så på KJØP BILLETT, så kommer dere direkte til billettsalget.

Billettsalget vil foregå kun på nettet fram til 18.8 - da åpner billettluka på Plassen igjen etter ferien og det vil være muligheter å kjøpe billetter både på nett og i billettluka etter denne datoen.

Ungdomsbillett gjelder for ungdom under 18 år eller med studentbevis. Gyldig legitimasjon fremvises sammen med billett ved innslipp på arrangementene.

Alle billettpriser er INKLUSIVE BILLETTGEBYR.

Vi selger et begrenset antall festivalpass, samt dagspass. NB! Publikum med ordinære billetter blir prioritert først ved innslipp. Passene gjelder ikke for Litteraturcruiset, Litteraturkveld på Averøya og Jubileumsforestillingen "Speak truth to power".

Hjertelig velkommen til Bjørnsonfestivalen 2016!

 

Programmet for Bjørnsonfestivalen 2016 i Nesset er klart!

Velkommen til forfattermøter, foredrag, prestegårdslørdag med gudstjeneste og litteraturcruise!

Følgende program er planlagt i Nesset under årets festival:

Bienes historie med Maja Lunde og Svein Sæter

 Maja Lunde har gjort eventyrlig suksess med boken Bienes historie fra 2015. Hun har skrevet om et tema som åpenbart opptar leserne, og hun fletter historier fra fortid, nåtid og fremtid sammen på en medrivende og spennende måte.

William er en melankolsk biolog og frøhandler fra England i 1852. Han vil bygge en helt ny type bikube som skal gi både ham selv og hans barn ære og berømmelse. George er birøkter i USA i 2007, men han kjemper i motbakke mot biedød og mot en sønn som ikke viser nevneverdig interesse for å overta gården. Tao arbeider med håndpollinering i et fremtidig Kina hvor biene har forsvunnet. Bienes historie skildrer menneskenes første spede forsøk på å holde bier, dagens industrielle landbruk og en fremtid hvor biene er borte. I bunnen ligger tre sterke historier om relasjonene mellom foreldre og barn og om menneskenes sårbarhet i møte med naturen.

På Nesset folkebibliotek torsdag 8.9 kl 19.00 møtes Maja Lunde og forfatter Svein Sæter til samtale om romanen Bienes historie og om hvordan naturen påvirker oss mer enn vi kanskje alltid tar hensyn til.

 Forfattermøte med Edvard Hoem fredag 9.9 kl 19.00

Edvard Hoems oldefar het Knut Hansen Nesje, men alle kalte han bare Nesje. Fortellingen i romanen Slåttekar i himmelen begynner utenfor Molde i 1874, der Nesje er slåttekar og enkemann på andre året med en sønn å ta seg av. Plutselig dukker Serianna opp. Hun røyker pipe, får Nesje med på seifiske, og sammen finner de kjærligheten. Snart er de gift og får barn.

Menneskene i romanene om Nesje lever et liv i hardt arbeid, tett på jorda og fjorden. Men en ny veg er i ferd med å åpne seg i disse årene — stadig flere selger det lille de eier, og legger ut på den strie og eventyrlige reisen til Amerika. Seriannas søster, Gjertine, drømmer om å dra, selv om hun er bare er en ungjente. Det kommer etter hvert brev fra utvandrere som forteller om en frodig, men også ugjestmild prærie som skal bli til gårdsbruk og hjem.

Slåttekar i himmelen og Bror din på prærien har nådd ut til et stort publikum og Edvard Hoem skriver nå på tredje bind i romanserien. Bøkene er fortellinger om det nye og det gamle landet, om arbeid og kjærlighet og om å være villig til å satse og gjøre store offer. Forfatteren vil holde foredrag om de populære bøkene på Nesset Prestegard fredag 9.9 kl 19.00.

Prestegårdslørdag

Bjørnsonfestivalen inviterer også i år til prestegårdslørdag på Nesset prestegård. Det blir gudstjeneste i Fjøset og åpen kafé med salg av rømmegrøt, aktiviteter for ungene og muligheter for å se plakatutstillingen om Bjørnson av Jacob Ågotnes. Det blir også muligheter for å få omvisning på området.

Publikum kan få oppleve premiere på foredraget Kongen av Spitsbergen med forfatter Svein Sæter, musikalske innslag med Gro Kjelleberg Solli og Erik Fostervold og få kunnskapom Bjørnson og Hamsun i Nord-Norge med Nils Magne Knutsen.

Kongen av Spitsbergen

Midt under den andre verdskrigen blir eit stort stykke Norge frigjort frå Nazi-Tyskland. Det er Svalbard. Operasjon Fritham blir leia av Einar Sverdrup, direktør for Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Soldatane er gruvearbeidarar frå Longyearbyen. Hausten 1941 vart alle tvangsevakuert av britiske krigsskip, mens gruvene vart herja og husdyr og hundar slakta ned.

Våren 1942 er dei tilbake. Ingen ting kan stanse Einar Sverdrup. Familien er full av framståande politikarar, prestar, polfararar, poetar og pressemenn. Gruvene ved Longyearbyen er livsverket hans. Den unge bergingeniøren kjem dit i 1922. Gruvedrift i Arktis er galskap. Samfunnet er fullstendig isolert halve året. Sverdrup gjer galskapen om til ei bedrift med overskot.

Hausten 1941 er han rasande da britane tvangsevakuerer Longyearbyen. I London allierer han seg med søskenbarnet Nordahl Grieg og Hilmar Reksten, og overtyder kong Haakon VII og regjeringa Nygaardsvold. Direktør Sverdrup blir utnemnt til oberstløytnant, og får kommandoen for Operasjon Fritham. Tyskarane skal kastast ut av Svalbard!

Og det blir dei. Men Sverdrup og 14 av mennene hans blir drepne. Norge mistar eit stort leiaremne, 46 år gammal. Først no er det skrive bok om Einar Sverdrup. Under Bjørnsonfestivalen fortel forfattaren Svein Sæter den sterke historia for første gong, med støtte i unike bilde og filmopptak.

Bjørnson, Hamsun og Nord-Norge

Sommeren 1869 dro Bjørnstjerne Bjørnson på sin første reise til Nord-Norge. Han skulle holde en rekke foredrag og se nærmere på landskapet og folket langs de nordlige kyster av landet. Reisen var en sensasjon, og overalt ble han feiret med store folkemengder og blomster. Allerede før han dro, var han full av begeistring, og begeistringen steg ytterligere under møtet med en landsdel i midnattssol fargerikt befolket av både nordmenn, samer, kvener og russere. Professor i nordisk litteratur Nils Magne Knutsen, forteller om Bjørnsons reise og hvordan artikkelen hans nordfra fikk stor betydning for landsdelen da den skilte seg positivt fra samtidas mange fordomsfulle og negative beretninger om midnattssola, nordlendinger, samer og russere. Bjørnson ble en viktig talsmann for Nord-Norge, en rolle som Knut Hamsun overtok en generasjon seinere. Nils Magne Knutsen er spesialist på Knut Hamsuns forfatterskap og vil også fortelle om Hamsuns begeistring for og forhold til Bjørnstjerne Bjørnson.

Litteraturcruise på Eikesdalsvatnet

 Bjørnsonfestivalens litteraturcruise på Eikesdalsvatnet er en svært populær tradisjon, og i år har vi gleden av å kunne presentere en av våre aller mest kjente skuespillere, Lise Fjeldstad, som hovedgjest. Hun har arbeidet med formidling av tekster hele karrieren, både som skuespiller, som poesiredaktør og som et samfunnsengasjert menneske. I samtale med forfatteren og poeten Øystein Hauge får vi høre om hennes liv og arbeid, og hun vil også gi oss smakebiter fra tekster som hun har et spesielt forhold til.

Møremusikarane Øystein Sandbukt og Peter Wergeni vil stå for de musikalske innslagene under cruiset, det vil bli god mat og nydelige naturomgivelser. På veien til Eikesdalsvatnet vil det bli besøk ved Arnesteinen med bl.a opplesning av Bjørnsontekster og Galleri Eikesdal er åpent med muligheter for å kjøpe den nye praktboka om Eikesdalen av Marit Wadsten.

Bjørnsonfestivalen 7. - 11.9 i Molde og i Nesset

Nå er programmet snart helt ferdig, og vi vil minne om datoene for festivalen: 7. - 11.9.2016! Festivalavisa er klar 16.7 og da åpner vi også billettsalget her på nettsidene våre! Billettluka på Plassen er åpen igjen etter ferien fra 18.8 og da kan man kjøpe billetter til festivalen der.

Hjertelig velkommen til Bjørnsonfestivalen 2016! Vi gleder oss!

 

HKH Kronprins Haakon åpner årets jubileumsfestival

Bilde H.K.H. Haakon.jpg

Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen vil være til stede ved åpningen av Bjørnsonfestivalen 7. september 2016. Bjørnsonfestivalen er Norges eldste litteraturfestival og fyller 25 år i 2016. Åpningen vil skje på festivalens utescene ved Plassen i Molde og i tillegg til åpningen vil det bli folketale, musikalske innslag og utdeling av årets Bjørnsonstipend til Tiril Broch Aakre. 

Nytt programslipp: Mennesket og naturen - i litteraturen, og jubileumsforestillingen "Speak truth to power

Bjørnsonfestivalen 2016 har tre hovedfokus for årets festivalprogram. Det første er allerede kjent: Hvor går Europa? Tema knyttet til migrasjon, integrasjon, Bjørnsons Europa, nasjonalstatenes utvikling samt Tysklands situasjon og historie står sentralt. Forfattere som Christian Borch, Ingrid Brekke, Angelika Klüssendorf, Maxim Leo, Sten Inge Jørgensen, Edvard Hoem og Unni Wikan vil delta på festivalen.

 

Vårt andre hovedfokus og nytt i dette programslippet er Mennesket og naturen – i litteraturen. Vi har invitert forfattere og samfunnsaktører som er opptatt av dette temaet, og vi kan by på arrangement som ”Fuglesang” med Geir Gulliksen og Lars Svensson, ”På dypt vann” med Morten Strøksnes, ”C for Karbon” med biolog Dag O.Hessen, ”Blomstene og biene” med Maja Lunde, ”Inn i naturen” med Maja Lunde, Ida Hegazi Høyer og Erlend Loe, ”Naturens verdi” med bl.a filosof Arne Johan Vetlesen, ”Kortreist” med Iver Gjelstenli samt barneforestillingen ”Grassentassar og Miljøsvin” som er basert på boka ”Frøppeldunk” av raumaværingen Berit Rødstøl.

Vi inviterer publikum til debatt i salongen på Moldegård med tittelen ”Hva skal jeg spise?” der en av festivalens folketalere, Shabana Rehman Gaarder, og økobonde Nils Drabløs, møtes til meningsutveksling om mat. Det blir byvandring med Ola Gjendem og selveste festivalgrunnlegger og liabonde Knut Ødegård, og det blir naturinspirert poesitid med Geir Gulliksen og Øyvind Rimbereid.

 

Gammel festivalarena med nytt innhold

Bjørnsonfestivalen planlegger altså å bruke Moldegård som arena for flere av arrangementene. Moldegård er tett knyttet til festivalens historie og det passer derfor veldig godt å bruke denne arenaen akkurat nå i jubileumsåret. I tillegg er Moldegård for tiden et sentralt sted i byen for miljøsatsing med omfattende parsellhagedrift. Det passer derfor svært godt å ha litterære arrangement med naturen og litteraturen som tema akkurat på Moldegård. Det blir Åpen dag på Moldegård lørdag 10.9 i samarbeid med familien på Moldegård og NORSØK fra Tingvoll. Det blir humleprat og fortellerstund for ungene, økosmak med Ingrid Kleiva Møller, kompostprat og parsellsafari for de voksne og i tillegg foredrag om bier.

 

Bjørnsonfestivalen åpnes av HKH Kronprins Haakon

Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen vil være til stede ved åpningen av Bjørnsonfestivalen onsdag 7. september 2016. Årets Bjørnsonfestival er den 25. i rekken, og er med det Norges eldste litteraturfestival. Åpningen vil skje på festivalens utescene ved Plassen i Molde og i tillegg til åpningen vil det bli folketale, musikalske innslag og utdeling av årets Bjørnsonstipend til Tiril Broch Aakre

 

Jubileumsmarkering

Feiringen av Bjørnsonfestivalens 25. år er altså vårt tredje hovedfokus i år, og feiringen vil skje i form av en jubileumsforestilling med utdrag fra prosjektet ”Speak truth to power” med bl.a Gisken Armand, Lise Fjeldstad og skuespillere fra Teatret Vårt. Nyskrevet tekst av Edvard Hoem, fribyforfatter Nada Yousif og musikalske innslag vil også inngå i jubileumsfeiringen. Det vil bli både inviterte gjester og åpent billettsalg til forestillingen som skal skje lørdag 10.9.

 

Mer om arrangementene Fra dagens presseslipp:

 

Liabonden og andre bønder i lia

Vi slår følge med selveste «Liabonden», forfatter Knut Ødegård, på hans hjemlige trakter i Moldelia. Liabonden er kjent for Romsdals Budstikkes lesere. Her har Ødegård skildra og reflektert over livet på gardsbruka nær byen, slik han selv opplevde det under oppveksten i etterkrigstida. Han beskriver ei brytningstid der landbruksområde blir by og holdninger og verdier er i endring. Artiklene om Liabonden er gitt ut i bokform og illustrert med historiske bilder. 

Oddbjørg Gundersen og Rune Ove Stranda tar imot oss på Kringsjå, der vandringa starter. Kringsjå er barndomsheimen deres. Det gamle uthuset, hvor det tidligere var husdyr og fôrlager, står fremdeles inneklemt i boligfeltet. Vi går videre til barndomsheimen til Knut Ødegård på Holmarka og får høre om matproduksjon i inn- og utmark, om bygda og familiene som bodde her. Siste stopp blir inne på området til Romsdalsmuseet.

Ola Gjendem fra Byvandringskomiteen er turleder. Gjendem driver også Molde bymuseum, og legger ned et stort arbeid med å samle og formidle byhistorie. Entusiasmen og innsatsen til Ola Gjendem gjør at mange brikker i Moldes historie får leve videre.

 

Åpen dag på Moldegård – Bjørnsonfestivalens eldste arena

Matproduksjonen er i gang igjen på ærverdige Moldegård. Det sørger et titalls parselldyrkere for. Lørdag inviterer parselldyrkere, familien på Moldegård og Økouka, i samarbeid med Bjørnsonfestivalen, til en formiddag på gården. På programmet står blant annet humleprat med forsker Frode Ødegård, Norsk institutt for naturforsking (NINA), kompostprat med rådgiver Kirsty McKinnon ved NORSØK og parsellsafari med parselldyrker Ton Hazes.  I tillegg byr Ingrid Kleiva Møller fra Moldegård på en økosmak av Molde. Arrangementet er gratis.

 

Grassentassar og miljøsvin

På campingplassen Frøppeldunk skjer det mystiske ting. Den store fossen blir lagt i rør og fargene begynner å forsvinne, en etter en.

Kan Ea og de andre campinggjestene redde verden fra å bli helt grå?

Fortellingen får følge av musikk laget av Møremusikarane Asgeir Hoffart og Per Kåre Fossum. Sammen med fiolinist Judit Toth Sylthe og skuespilleren Linn Wennersten fremfører de forestillingen Grassentassar og miljøsvin.

Forestillingen er basert på boka Frøppeldunk av Berit Rødstøl. Den er også en del av Møremusikarane sin programserie ORDSPEL der forfattere og musikere fra fylket samarbeider om ulike produksjoner.

 

Fuglesang og kjærlighet

Geir Gulliksen mottok strålende anmeldelser da han kom ut med diktsamlingen Ung trost klokken fem om morgenen i en brusende alm. Etter at boka var utgitt flyttet han til et sted med store trær og mange flere fugler, og fuglediktene bare fortsatte å komme.

- Jeg begynte å lese meg opp på biologi, zoologer, fugleforskere, evolusjonsteori. Så fant jeg denne grunnmuren for diktene, at vi deler mye med fuglene, også emosjonelt. Kanskje er det like bra å skrive om en trost, som å skrive om seg selv, har han sagt i et intervju.

Svenske Lars Svensson er ornitolog og har skrevet en rekke fuglebøker. En av dem, Fuglesang, ble en bestselger også i Norge med sin innebygde lydmaskin der leseren kan lytte til hele 150 ulike fuglelåter. Boka forteller om de ulike artene og gir kortfattede instruksjoner om hvordan man kan gjenkjenne om fuglene lokker, er urolige, varsler, tigger, utfordrer, kjefter og truer. «Den ultimate læreboka» og «Hvis dette hadde vært en musikkanmeldelse, hadde det ikke vært tvil - terningkast 6!», skrev Dagbladet-journalist Fredrik Wandrup da han anmeldte boka. På festivalen møter han de to til en samtale om fuglesang og store menns kjærlighet til små fugler.

 

Blomstene og biene

William er en melankolsk biolog og frøhandler fra England i 1852. Han vil bygge en helt ny type bikube som skal gi både ham selv og hans barn ære og berømmelse. George er birøkter i USA i 2007, men han kjemper i motbakke mot biedød og mot en sønn som ikke viser nevneverdig interesse for å overta gården. Tao arbeider med håndpollinering i et fremtidig Kina hvor biene har forsvunnet. Bienes historie skildrer menneskenes første spede forsøk på å holde bier, dagens industrielle landbruk og en fremtid hvor biene er borte. I bunnen ligger tre sterke historier om relasjonene mellom foreldre og barn og om menneskenes sårbarhet i møte med naturen.

Maja Lunde fikk Bokhandlerprisen 2015 for Bienes historie. Hun har skrevet barnebøker, ungdomsbøker og Bienes historie er hennes debut som romanforfatter for voksne. I løpet av festivalen vil Maja Lunde delta på arrangement både i Molde og i Nesset og med program både for voksne og barn.

 

C for karbon

Grunnstoffet karbon er livets sentrale element, og de fleste livsprosesser involverer karbon i eller annen form. Og neida, det er slett ikke kjedelig å lære om kjemi og biologi når det er Dag O. Hessen som forteller. I boka C – Karbon. En uautorisert biografi, gir han oss rett og slett karbonets livshistorie. På Bjørnsonfestivalen kan du høre fortellingen hans om karbonets livsløp eller kretsløp, den store balansen mellom fotosyntese og celleånding, mellom det som bygger og det som brenner. C er en førsteelsker blant atomene, ifølge Hessen, og av de mest intense og skjebnesvangre forhold C går inn i er trekanten med to O-er. CO2 er livets og dødens gass, og for å forstå klimaforandringene må vi også forstå karbonets runddans og hvordan vi påvirker den.

Dag O. Hessen er professor i biologi ved Universitetet i Oslo har gitt ut en lang rekke bøker og vitenskapelige arbeider knyttet til biologi, økologi og filosofi. Han regnes som en av landets beste formidlere av forskning og vitenskap.

 

Naturens verdi

Jorda er en grenseløst kompleks og vakker planet med alle sine farger, formasjoner, arter og livsformer. Den er fortid og fremtid, fødsel og død og grunnlaget for hele eksistensen vår. Frem til nylig handlet menneskenes historie om hvordan vi skulle overleve omgitt av vill og mektig natur, men i dag er styrkeforholdet endret: Naturen er på vikende front og mennesket nærmest allmektig. Vi har basert oss på et syn om at vi er intellektuelt og moralsk overlegne andre arter og har rett til å utnytte og i praksis utrydde dem for våre formål. Den rådende oppfatningen er at naturen er til for menneskelige behov. Ikke bare for overlevelse, men for stadig økt velstand og velvære.

Hvor kommer disse forestillingene fra? Hvorfor ødelegger vi naturen når vi påstår vi er så glade i den? Hvilken egenverdi har dyrene og naturen? Filosof Arne Johan Vetlesen og biolog Dag O.Hessen møtes til samtale. Begge har skrevet en rekke artikler og bøker knyttet til natur og miljø. Samtalen ledes av Alfred Fidjestøl, forfatter, journalist og filosof.

 

På dypt vann med Morten Strøksnes

To menn i en liten båt. Et monster av ei håkjerring langt der nede. Dette er rammefortellingen i Havboka, og med den som bakteppe bretter Morten Strøksnes ut en altoppslukende historie om havets store dyp. Han forteller om vitenskap, mytologi, poesi og mystikk, og for forfatteren er havet en kilde til innsikt, undring og rike erfaringer. Havboka er sakprosa slik du aldri har lest det før og en blanding av skrivekunst, kunnskapsformidling og spenningsbok. Den ble kalt både «et mesterverk» og «årets boksensasjon» da den utkom i fjor. Strøksnes mottok både Brageprisen og Kritikerprisen, og på Bjørnsonfestivalen samtaler han med Karin Haugen, kritiker og redaktør i Bokmagasinet i Klassekampen. 

 

Mer om prosjektet Speak truth to power:

I prosjektet Speak Truth to Power møter publikum stemmene fra menneskerettighetsforkjempere fra hele verden. Prosjektet inneholder en utstilling og en scenisk fremføring av de sterke historiene til aktivister som har vært modige representanter for ytringsfriheten hver på sin måte. Utstillingen vil stå i foajeen på Plassen under Bjørnsonfestivalen 2016. Utdrag fra prosjektet Speak truth to power vil bli vist under jubileumsforestillingen lørdag 10.9. Historiene følges av fantastiske fotografier og til sammen gir prosjektet uttrykk for at enkeltmennesket har stor påvirkningskraft og kan bidra til endring og utvikling.

Skuespillerne Lise Fjeldstad, Gisken Armand, Bjørnar Teigen og Hugo Mikal Skår framfører tekstene i et samarbeid mellom Nationalteatret, Partnership For Change, Teatret Vårt og Bjørnsonfestivalen.

 

”Reisen hjem” med Nada Yousif

Høsten 2015 bestemte Moldes fribyforfatter Nada Yousif seg for å dra hjem – til sitt hjemland Irak. Hjemme er både Norge og Irak for Nada nå etter at hun kom til Molde som fribyforfatter i 2007. Hun kunne ikke dra hjem til sine foreldre, men hun kunne oppholde seg i et område som er under beskyttelse og kontroll av amerikanske styrker. Nada tok med seg sine tre små barn for å vise dem hvor hun kommer fra og for å se igjen hjemtraktene og landet hun måtte reise fra.